2 Samuelsbok 22:1
David sang til Herren med ordene i denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David sang til Herren med ordene i denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.
David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
David sang denne sangen til Herren den dagen Gud fridde ham fra alle hans fiender og fra Saul.
David sang denne sang til Herren den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
David talte til Herren med ordene fra denne sangen den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
David spoke to the LORD the words of this song on the day the LORD rescued him from the hand of all his enemies and from the hand of Saul.
Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:
David talte til Herren med ordene fra denne sangen den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
David talte til Herren ordene av denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.
David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
Og David talede Ordene af denne Sang for Herren paa den Dag, Herren havde friet ham af alle hans Fjenders Haand og af Sauls Haand.
And David spake unto the LORD the words of this song in the day that the LORD had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
David sang til Herren denne sangen den dagen Herren hadde reddet ham fra alle hans fiender og fra Saul:
And David spoke to the LORD the words of this song on the day that the LORD had delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul:
And David spake unto the LORD the words of this song in the day that the LORD had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
David sang denne sangen for Herren den dagen Herren befridde ham fra alle hans fiender, og fra Saul:
David talte til Jehova med ordene fra denne sangen den dagen Jehova hadde reddet ham fra alle hans fienders hender, og fra Sauls hånd,
Og David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
And David{H1732} spake{H1696} unto Jehovah{H3068} the words{H1697} of this song{H7892} in the day{H3117} that Jehovah{H3068} delivered{H5337} him out of the hand{H3709} of all his enemies,{H341} and out of the hand{H3709} of Saul:{H7586}
And David{H1732} spake{H1696}{(H8762)} unto the LORD{H3068} the words{H1697} of this song{H7892} in the day{H3117} that the LORD{H3068} had delivered{H5337}{(H8689)} him out of the hand{H3709} of all his enemies{H341}{(H8802)}, and out of the hand{H3709} of Saul{H7586}:
And Dauid spake the wordes of this songe before the LORDE, what tyme as the LORDE had delyuered him fro the hande of all his enemies, and from the hande of Saul,
And Dauid spake the woordes of this song vnto the Lorde, what time the Lord had deliuered him out of the handes of all his enemies, and out of the hand of Saul.
And Dauid spake the wordes of this song vnto the Lorde, what time the Lorde had delyuered him out of the hand of al his enemies, and out of the hand of Saul.
¶ And David spake unto the LORD the words of this song in the day [that] the LORD had delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
David spoke to Yahweh the words of this song in the day that Yahweh delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
And David speaketh to Jehovah the words of this song in the day Jehovah hath delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul,
And David spake unto Jehovah the words of this song in the day that Jehovah delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
And David spake unto Jehovah the words of this song in the day that Jehovah delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
And David made a song to the Lord in these words, on the day when the Lord made him free from the hands of all his haters, and from the hand of Saul:
David spoke to Yahweh the words of this song in the day that Yahweh delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul:
David Sings to the Lord David sang to the LORD the words of this song when the LORD rescued him from the power of all his enemies, including Saul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.
3 Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham. Han er mitt skjold og min redningshorn, min festning og min frelser. Han berger meg fra vold.
37 David tilføyde: 'Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil også redde meg fra denne filisteren.' Saul sa til David: 'Gå, og må Herren være med deg!'
10 Han som gir frelse til kongene, han som redder sin tjener David fra det onde sverdet.
12 David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
1 Herre, husk David og kjenne hans lidelser godt.
2 Han sverget en ed til Herren, han lovte den sterke, Abir fra Jakobs hus.
31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
7 Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'
8 Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.
9 Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10 David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1 David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
15 Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?
16 Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
14 David oppholdt seg i ørkenen i fjellborger, og han bodde i fjellene i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hele tiden, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15 David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
1 Dette er Davids siste ord, Davids sønn Isai, uttalt av mannen som ble opphøyet og salvet av Herren, Jakobs Gud, Israels elskede sanger.
22 David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Måtte Herren gjengjelde enhver for hans rettferdighet og trofasthet; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24 Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne denne dag, så må mitt liv være dyrebart i Herrens øyne, og måtte han redde meg fra all nød.»
25 Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
20 Han førte meg ut i et romslig område; han frelste meg fordi han gledet seg over meg.
15 Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'
5 Er dette ikke David, om hvem de sang: 'Saul har slått sine tusener, men David hans titusener'?
24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
10 David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
49 Han befrier meg fra mine fiender; du hever meg over mine motstandere, du redder meg fra voldsmannen.
50 Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene, og synge for ditt navn.
22 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
18 Han frelste meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg; de var sterkere enn jeg.
10 David spurte Gud: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte ham: 'Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.'
2 David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
46 I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, og hele jorden skal kjenne at Israel har en Gud.
10 Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
11 David reiste seg og flyktet fra Saul den dagen, og han kom til Akisj, kongen i Gat.
57 Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
7 Den dagen satte David Asaf og hans brødre til å lovprise Herren.
18 Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
19 David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
4 På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
15 Han sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han lovet,'
2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!
4 David spurte igjen Herren, og Herren svarte ham: «Stå opp og dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
22 Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
17 Han sendte ned fra det høye og tok meg, han dro meg opp fra dype vann.
34 David svarte Saul: 'Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.'