Daniel 10:18
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
Da rørte han som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.
Again, the one who looked like a man touched me and gave me strength.
Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
Og han blev ved og rørte ved mig, han, som (havde) et Menneskes Skikkelse, og styrkede mig og sagde: Frygt ikke, du (meget) elskelige Mand! Fred (være) med dig! vær frimodig, ja, vær frimodig; og der han talede med mig, blev jeg styrket og sagde: Min Herre! tal, thi du haver styrket mig.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
Then there came again and touched me one in the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Han rørte ved meg igjen som en menneskesønn og styrket meg.
Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
Then there touched{H5060} me again{H3254} one like the appearance{H4758} of a man,{H120} and he strengthened{H2388} me.
Then there came again{H3254}{(H8686)} and touched{H5060}{(H8799)} me one like the appearance{H4758} of a man{H120}, and he strengthened{H2388}{(H8762)} me,
Vpon this there touched me agayne, one moch like a man, & conforted me,
Then there came againe, and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came againe and touched me one lyke the appearaunce of a man, and he strengthened me:
Then there came again and touched me [one] like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
`And he addeth, and striketh against me, as the appearance of a man, and strengtheneth me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then again one having the form of a man put his hand on me and gave me strength. And he said to me, O man greatly loved, have no fear: peace be with you, be strong and let your heart be lifted up. And at his words I became strong, and said, Let my lord say on, for you have given me strength.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then the one who appeared to be a human being touched me again and strengthened me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: 'Frykt ikke, du mann høyt elsket! Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
20 Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg går, skal fyrsten over Grekenland komme.'
21 Men jeg vil fortelle deg hva som står skrevet i den troverdige boken. Ingen støtter meg i dette unntatt Mikael, deres fyrste.
5 Jeg løftet øynene mine, og se, der stod en mann kledd i lin og med et belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
6 Hans kropp var som topas, hans ansikt som lynets glans, hans øyne som fakler av ild, og hans armer og ben som polert bronze. Lyden av hans ord var som lyden av en stor forsamling.
7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. Mennene som var med meg, så ikke synet, men stort terror falt over dem, og de løp bort og skjulte seg.
8 Så jeg ble stående alene tilbake og så denne store visjonen. Ingen styrke var igjen i meg, og jeg ble helt utmattet, jeg hadde ingen krefter.
9 Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 En hånd rørte ved meg og reiste meg opp på mine knær og håndflater.
11 Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
12 Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
13 Men fyrsten over Persia motsto meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrster, og hjalp meg, for jeg ble holdt tilbake der hos kongene av Persia.
14 Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som kommer.
15 Mens han talte med meg slike ord, bøyde jeg ansiktet mot jorden og var stille.
16 Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'
17 Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.
15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
16 Jeg hørte en menneskestemme mellom elvene Ulaj som ropte og sa: «Gabriel, forklar synet til denne mannen.»
17 Så kom han nær der jeg stod. Da han kom, ble jeg redd og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid.»
18 Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
1 Så kom engelen som talte med meg tilbake og vekket meg, som en mann som blir vekket opp fra sin søvn.
21 Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.
22 Han lærte meg innsikt og talte med meg. Han sa: 'Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.'
23 Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
1 Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
2 Da kom Guds Ånd over meg mens Han talte til meg og løftet meg opp på føttene. Og jeg hørte Ham som snakket til meg.
15 ‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’
16 ‘Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så han fortalte meg og oppklarte betydningen av disse tingene.’
14 Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg gikk bort i bitterhet og sinne i min ånd, og Herrens hånd var sterkt over meg.
13 ‘Jeg fortsatte å se i de nattlige synene, og se, en som så ut som et menneske kom med himmelens skyer. Og han nærmet seg den gamle av dager, og de førte ham frem for ham.’
6 Og jeg hørte noen tale til meg fra tempelet, mens en mann sto ved siden av meg.
22 Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'
28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.
9 De prøvde alle å skremme oss og sa: 'Deres hender vil svikte i arbeidet, og det vil ikke bli utført.' Men nå, gi meg styrke!
8 Si til Israels land: Så sier Herren Gud: Se, jeg innstiller min makt mot deg; mitt sverd skal trekkes og utrydde både de rettferdige og de onde i deg.
3 Han førte meg dit, og se, der var en mann som fremsto som bronse, og han hadde en linjal og en måleredskap i hånden. Han stod ved porten.
1 I det første året til Dareios, mederen, posisjonerte jeg meg for å støtte ham og gi ham styrke.
15 En ånd svevde forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.
16 Den sto der, men jeg kunne ikke gjenkjenne den; jeg så en skikkelse foran meg; alt var stille, og jeg hørte en stemme:
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: 'Herren er med deg, tapre kriger.'
18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
27 Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
9 Da så jeg, og se, en hånd strakte seg ut til meg, og se, den holdt en bokrull.
24 Da kom Ånden inn i meg og satte meg opp på mine føtter. Han talte til meg og sa: 'Gå inn i ditt hus og lukk deg inne.'
1 Og Herrens ord kom til meg og sa: