Daniel 5:22
'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
Og du, hans sønn, o Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du kjente alt dette;
Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
«Men du, hans sønn, O Belshazzar, har ikke ydmyket ditt hjerte selv om du kjente til alt dette.»
Og du hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
But you, his son Belshazzar, have not humbled your heart, even though you knew all this.
Du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
Og du, Beltsazar, hans Søn, haver ikke fornedret dit Hjerte, alligevel at du vidste dette alt.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.
And you his son, O Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this.
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette,
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket hjertet ditt, selv om du visste alt dette.
Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette,
«Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du vet alt dette.»
And thou{H607} his son,{H1247} O Belshazzar,{H1113} hast not{H3809} humbled{H8214} thy heart,{H3825} though{H6903} thou knewest{H3046} all{H3606} this,{H1836}
And thou{H607} his son{H1247}, O Belshazzar{H1113}, hast not{H3809} humbled{H8214}{(H8684)} thine heart{H3825}, though{H6903} thou knewest{H3046}{(H8754)} all{H3606} this{H1836};
And thou his sonne (o Balthasar) for all this, hast not submitted thine hert, though thou knewest all these thinges:
And thou his sonne, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all these things,
And thou his sonne, O Balthasar, hast not submitted thyne heart, though thou knewest all these thinges:
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thine heart, though thou knewest all this;
You his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
`And thou, his son, Belshazzar, hast not humbled thy heart, though all this thou hast known;
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And thou his son, O Belshazzar, hast not humbled thy heart, though thou knewest all this,
And you, his son, O Belshazzar, have not kept your heart free from pride, though you had knowledge of all this;
You, his son, Belshazzar, have not humbled your heart, though you knew all this,
“But you, his son Belshazzar, have not humbled yourself, although you knew all this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 'Du har reist deg mot himmelens Herre. De karene fra hans hus er brakt hit, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Dere har lovprist guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, guder som verken ser eller hører eller forstår. Men den Gud i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret.'
24 'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
20 'Men da hans hjerte ble hovmodig og hans ånd stolt, ble han styrtet fra sin kongestol og fratatt sin herlighet.'
21 'Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrs hjerte. Han levde blant ville esler, fikk gress som okser å spise, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den Høyeste Gud har herredømme over menneskerikene og gir dem til hvem han vil.'
17 Treet du så, som vokste og ble sterkt, og som nådde himmelen og var synlig for hele jorden,
18 det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
1 Kongen Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine adelige, og drakk vin sammen med dem.
2 Mens han smakte vinen, befalte Belsasar at de skulle hente de gull- og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
8 Så kom alle kongens vismenn, men de kunne verken lese denne skriften eller tyde den for kongen.
9 Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
10 Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
11 ‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12 ‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
22 Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.
37 ‘Du, o konge, kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt kongerike, kraft, styrke og ære,’
38 Og hvor enn mennesker bor, har Han gitt i din hånd markens dyr og himmelens fugler, og satt deg over dem alle – du er dette gullhodet.
17 Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
18 'Konge, Den Høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongeriket, makt, ære og herlighet.'
30 I samme øyeblikk ble ordet oppfylt over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og spiste som storfe. Hans kropp ble gjennomvåt av himmelens dugg, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som klør på fugler.
31 Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32 Alle jordens innbyggere regnes som ingenting. Han gjør som han vil blant himmelens hær og jordens innbyggere. Ingen kan holde igjen hans hånd eller si til ham: Hva gjør du?
27 'Tekel betyr at du er veid på vekten og funnet for lett.'
28 ‘Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene som kom til deg på din seng, er disse:’
29 Mens du lå på din seng, fylte tankene dine om hva som skulle skje i fremtiden, og Han som åpenbarer mysterier, gjorde kjent for deg hva som skal skje.’
30 Men for meg ble denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har mer visdom enn noen av de levende, men for at kongen skal forstå tolkningen og kjenne tankene i sitt hjerte.
31 ‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’
3 Se, du er klokere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
4 Ved din visdom og forståelse har du skaffet deg rikdom, og du har samlet gull og sølv i skattene dine.
5 Gjennom din store visdom i handelen har du økt rikdommene dine, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av det.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte likt hjertet til en gud,
28 Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Nebukadnesar, konge, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.'
5 Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
30 Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
25 Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
26 Ved slutten av tolv måneder, mens han vandret rundt i det kongelige palasset i Babel,
4 For du har skjult visdom for dem; derfor hever ikke hjertene deres seg til forståelse.
22 For mange ganger vet ditt hjerte at du har forbannet andre.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
10 Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
9 Det hadde vakkert, frodig løv og rikelig med frukt, og det ga mat til alle. Dyrene på marken søkte skygge under det, og fuglene under himmelen fikk hvile i dets grener. Alle skapninger fikk næring fra det.
14 ‘Jeg har hørt om deg, at Guds ånd er i deg, og at lys, innsikt og ekstraordinær visdom finnes hos deg.’
15 ‘Nå er vismennene og magikerne blitt ført hit foran meg for å lese denne skriften og tyde den for meg, men de kan ikke forklare betydningen.’
39 da må du høre i himmelen, din bolig, og tilgi og gripe inn og gi hver og en av dine etter deres veier, du som kjenner deres hjerter. For du alene kjenner menneskenes hjerter.
26 Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
34 Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.