Forkynneren 3:15
Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har alt vært. Gud kaller det forgangne fram igjen.
Det som var, er allerede; det som skal komme, har alt vært. Gud kaller fram igjen det som er forsvunnet.
Det som er, har alt vært, og det som skal bli, har allerede vært. Gud søker det som ble jaget bort.
Det som har vært, det er nå; og det som skal bli, det har allerede vært; og Gud søker frem det som er forsvunnet.
Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
Det som er nå, har vært før, og det som skal komme, har også vært før, og Gud kaller fram igjen det som forsvinner.
Hva som er nå har vært før, og hva som skal komme har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som har rømt.
Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
Whatever has already been, and what will be has already been; and God seeks what has been pursued.
Det som var, er nå; og det som skal skje, har allerede skjedd; Gud krever det som er fortid.
Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
Det som har vært, det er nå, og det som skal være, det har allerede vært, og Gud søker det som har blitt jaget.
Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.
Det, som haver været, har allerede været, og det, som skal skee, har allerede været, og Gud søger det, som er fordrevet.
That which hath been is now; and that which is to be hath already been; and God requireth that which is past.
Det som var, er nå; og det som skal komme, har alt vært; og Gud krever det som er forbi.
That which is, has already been; and that which is to be, has already been; and God requires an account of the past.
That which hath been is now; and that which is to be hath already been; and God requireth that which is past.
Det som er, har vært lenge før, og det som skal komme, har vært lenge før: Gud henter frem igjen det som har passert.
Det som er, har allerede vært, og det som kommer, har allerede vært, og Gud kaller tilbake det som er jaget bort.
Det som er nå har vært før; og det som skal være har vært før; og Gud søker opp igjen det som er forsvunnet.
Det som er, har vært før, og det som skal komme, er allerede nå; fordi Gud søker det som er skjult.
That which is{H3528} hath been long ago; and that which is to be hath long ago{H3528} been: and God{H430} seeketh{H1245} again that which is passed{H7291} away.
That which hath been is now{H3528}; and that which is to be hath already{H3528} been; and God{H430} requireth{H1245}{(H8762)} that which is past{H7291}{(H8737)}.
The thinge yt hath bene, is now: & the thinge yt is for to come, hath bene afore tyme, for God restoreth agayne the thinge that was past.
What is that that hath bene? That is nowe: and that that shalbe, hath now bene: for God requireth that which is past.
The thyng that hath ben, is nowe: and the thyng that is for to come, hath ben afore time: for God restoreth againe the thyng that was past.
That which hath been is now; and that which is to be hath already been; and God requireth that which is past.
That which is has been long ago, and that which is to be has been long ago: and God seeks again that which is passed away.
What is that which hath been? already it is, and that which `is' to be hath already been, and God requireth that which is pursued.
That which is hath been long ago; and that which is to be hath long ago been: and God seeketh again that which is passed away.
That which is hath been long ago; and that which is to be hath long ago been: and God seeketh again that which is passed away.
Whatever is has been before, and what is to be is now; because God makes search for the things which are past.
That which is has been long ago, and that which is to be has been long ago: and God seeks again that which is passed away.
Whatever exists now has already been, and whatever will be has already been; for God will seek to do again what has occurred in the past.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
9 Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
10 Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
11 Ingen husker de tidligere tider, og de senere tider vil ikke huskes av dem som kommer etter.
14 Jeg vet at alt Gud gjør, varer til evig tid; man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke ta noe fra det. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ære ham.
10 Det som eksisterer, har allerede fått sitt navn, og menneskets begrensninger er kjent; han kan ikke motsette seg det som er sterkere enn ham.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12 Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
9 Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
10 Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.
12 Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
16 Jeg så igjen under solen: På stedet hvor lov og rett skulle rå, fantes det urett.
13 Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
15 Det som er skjevt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
2 Og jeg roser de døde, som allerede er døde, mer enn de levende som fortsatt lever.
3 Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
1 For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.
2 En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
15 Jeg har sett alle de levende som går under solen, sammen med den unge mannen som kommer til å ta hans plass.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
4 En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
5 Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
1 Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
14 Det finnes en uvisshet i verden: de rettferdige møter meningsløse skjebner, og de onde får det som likner på de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er meningsløst.
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
19 For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
20 Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
13 Se på Guds verk, hvem kan rette det han har gjort skjevt?
14 Når dagen er god, nyt den, og når dagen er vond, se: dette har også Gud skapt, så mennesker ikke kan forstå hva som kommer etter dem.
15 Jeg har sett alt i mine dager med tomhet: en rettferdig mann går til grunne i sin rettferdighet, mens en ond mann lever lenge i sin ondskap.
9 Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
10 Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
3 Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
17 Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
4 Har du ikke visst dette siden mennesket ble skapt?
6 En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.
16 For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
8 Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
13 Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
16 For når vinden blåser over, er det borte, og stedet kjenner det ikke igjen.