Forkynneren 2:16
For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
For den vise blir ikke husket mer enn dåren for alltid; for i de dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør ikke den vise som dåren!
For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
For verken den vises eller dårens minne vil vare evig, da alt allerede er forglemt i fremtidige dager. Og hvorledes kan den vise dø sammen med dåren!
For det er ingen varig erindring av den vise mer enn tåpen. I de kommende dager blir alt glemt. Og hvordan dør den vise som tåpen?
For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.
For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
For det er ingen varig omtale av den vise, like lite som av dåren i ettertidene; for i de kommende dager vil alt bli glemt. Og hvordan dør den vise likevel som dåren!
For the wise, like the fool, will not be remembered forever; in the days to come, everything will be forgotten. How does the wise person die? Just like the fool!
For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!
Thi hverken den Vises eller en Daares Ihukommelse skal være evindelig, efterdi det, som allerede er, altsammen bliver forglemt i de tilkommende Dage, og hvor maa dog den Vise døe tilligemed Daaren!
For there is no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now is in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise man? as the fool.
For det er ingen evig erindring om den vise mer enn om dåren. I de kommende dager vil alt bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
For there is no more remembrance of the wise than of the fool forever, since what now is will all be forgotten in the days to come. And how does the wise man die? Just like the fool.
For there is no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now is in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise man? as the fool.
For av den vise, som av dåren, er det ingen evig hukommelse, for i de dager som kommer, vil alt være lenge glemt. Ja, den vise må dø akkurat som dåren!
For det er ingen varig minne for den vise mer enn for tåpen. I dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør den vise? Sammen med tåpen!
For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
For den vise, som for den tåpelige, er det ingen hukommelse for alltid, siden de som nå er vil bli glemt i fremtiden. Se hvordan døden kommer til både den vise og den tåpelige!
For of the wise{H2450} man, even as{H5973} of the fool,{H3684} there is no remembrance{H2146} for ever;{H5769} seeing{H3528} that in the days{H3117} to come{H935} all will have been long forgotten.{H7911} And how doth the wise{H2450} man die{H4191} even as the fool!{H3684}
For there is no remembrance{H2146} of the wise{H2450} more than{H5973} of the fool{H3684} for ever{H5769}; seeing that which now{H3528} is in the days{H3117} to come{H935}{(H8802)} shall all be forgotten{H7911}{(H8738)}. And how dieth{H4191}{(H8799)} the wise{H2450} man? as the fool{H3684}.
For the wyse are euer as litle in remembraunce as the foolish, and all the dayes for to come shalbe forgotten, yee the wyse man dyeth as well as ye foole.
For there shalbe no remembrance of the wise, nor of the foole for euer: for that that now is, in the dayes to come shall all be forgotten; howe dyeth the wise man, as doeth the foole?
For the wise are euer as litle in remembraunce as the foolishe: for the dayes shall come when all shalbe forgotten: yea the wise man dyeth as well as the foole.
For [there is] no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now [is] in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise [man]? as the fool.
For of the wise man, even as of the fool, there is no memory for ever, seeing that in the days to come all will have been long forgotten. Indeed, the wise man must die just like the fool!
That there is no remembrance to the wise -- with the fool -- to the age, for that which `is' already, `in' the days that are coming is all forgotten, and how dieth the wise? with the fool!
For of the wise man, even as of the fool, there is no remembrance for ever; seeing that in the days to come all will have been long forgotten. And how doth the wise man die even as the fool!
For of the wise man, even as of the fool, there is no remembrance for ever; seeing that in the days to come all will have been long forgotten. And how doth the wise man die even as the fool!
Of the wise man, as of the foolish man, there is no memory for ever, seeing that those who now are will have gone from memory in the days to come. See how death comes to the wise as to the foolish!
For of the wise man, even as of the fool, there is no memory for ever, since in the days to come all will have been long forgotten. Indeed, the wise man must die just like the fool!
For the wise man, like the fool, will not be remembered for very long, because in the days to come, both will already have been forgotten. Alas, the wise man dies– just like the fool!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12 Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet, men dauren går i mørket. Jeg innså også at samme skjebne rammer begge.
15 Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
18 Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg strevde med under solen, for jeg må etterlate det til mennesket som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20 Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22 Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
8 Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
10 Så han kan leve evig og unngå gravens makt.
11 Ingen husker de tidligere tider, og de senere tider vil ikke huskes av dem som kommer etter.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ikke noe mer lønn å håpe på, og deres minne er helt glemt.
16 Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og observere arbeidet som skjer på jorden - ingen finner hvile, verken dag eller natt.
17 Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
14 Dåren bruker mange ord, men ingen vet hva som vil skje; og hvem kan fortelle ham hva som vil komme etter ham?
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
19 For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
20 Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
10 Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
17 Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
18 For med stor visdom følger stor smerte; jo mer kunnskap, jo mer sorg.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeshuset.
15 Men i denne byen var det en fattig og vis mann, og han berget byen med sin visdom. Likevel ble ingen husket denne fattige mannen.
16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom blir foraktet, og ingen hører på hans ord.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
15 Jeg har sett alt i mine dager med tomhet: en rettferdig mann går til grunne i sin rettferdighet, mens en ond mann lever lenge i sin ondskap.
8 Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
6 Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
2 Og jeg roser de døde, som allerede er døde, mer enn de levende som fortsatt lever.
3 Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
3 Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
16 Hva nytte har en tåpe av å ha penger til å kjøpe visdom når han ikke forstår det?
1 Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
7 For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?
3 Selv mens dåren går på veien, innser han sin egen dumskap, og han viser tydelig at han er en dåre.
6 For latteren fra dårer er som knitringen av brennende torner under en gryte. Også dette er forfengelighet.
2 Når det gjelder latter, sa jeg: Det er galskap, og om glede sa jeg: Hva er virkelig nytten av det?
13 Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
10 Si ikke: "Hvorfor var tidligere dager bedre enn disse?" For det er ikke av visdom at du stiller dette spørsmålet.
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
12 Ser du en mann som mener han er klok? Det er mer håp for en tåpe enn for ham.