Forkynneren 1:2
"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
"Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
Bare tomhet, sier Forkynneren, bare tomhet! Alt er tomhet.
Forgjengelighet, forgjengelighet, sier Forkynneren, forgjengelighet, forgjengelighet; alt er forgjengelig.
Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sa Forkynneren, forgjengelighetens forgjengelighet, alt er forgjengelighet.
'Forgjeves, forgjeves!' sier Forkynneren. 'Alt er forgjeves!'.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhet over alt tomt, sier Forkynneren; alt er tomhet.
Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
“Utterly meaningless!” says the Teacher. “Utterly meaningless! Everything is meaningless.”
Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, idel Forfængelighed, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Forgjeves, sier Predikanten, alt er forgjeves; alt er bare tomhet.
Vanity of vanities, says the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
"Forgjengelighetens forgjengeligheter," sier Forkynneren; "Forgjengelighetens forgjengeligheter, alt er forgjengelighet."
Forgjeves, forgjeves, sa Predikanten, alt er forgjeves, alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
All is but vanite (saieth ye preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, sayth the Preacher: vanitie of vanities, all is vanitie.
All is but most vayne vanitie saith the preacher, & all is most vayne I say and but playne vanitie.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all [is] vanity.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Vanity of vanities, said the Preacher, Vanity of vanities: the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; vanity of vanities, all is vanity.
All is to no purpose, said the Preacher, all the ways of man are to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher; "Vanity of vanities, all is vanity."
Introduction: Utter Futility“Futile! Futile!” laments the Teacher,“Absolutely futile! Everything is futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
1Disse er ordene fra Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.
8Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
9Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
10Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
11Ingen husker de tidligere tider, og de senere tider vil ikke huskes av dem som kommer etter.
12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
15Det som er skjevt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16Jeg sa til meg selv: "Se, jeg har oppnådd stor visdom, mer enn alle som var før meg i Jerusalem. Mitt hjerte har hatt stor visdom og kunnskap.”
17Så ga jeg mitt hjerte til å kjenne visdom samt galskap og dårskap. Jeg forstod at også dette var å jage etter vind.
3Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
4En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
10Alt mine øyne ønsket, ble oppfylt. Jeg motarbeidet ikke mitt hjerte glede, for det gledet seg i alt mitt strev, og dette var min belønning for alt jeg gjorde.
11Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
12Så vendte jeg meg til å se på visdom, tapperhet og dårskap. For hva kan mannen gjøre etter kongen? Det som allerede er gjort.
15Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
16For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
17Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg strevde med under solen, for jeg må etterlate det til mennesket som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
23For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
1Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
2Når det gjelder latter, sa jeg: Det er galskap, og om glede sa jeg: Hva er virkelig nytten av det?
11For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
16Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
7Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
8Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
19For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
20Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
4Deretter så jeg alt arbeidet og all dyktigheten innenfor arbeidet, og jeg så at det ofte er misunnelse mellom naboer. Også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
7Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
8Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
9Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
8Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
16Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
10Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
6Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
1Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
14Det finnes en uvisshet i verden: de rettferdige møter meningsløse skjebner, og de onde får det som likner på de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er meningsløst.
22Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
15Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
25For hvem kan spise og nyte uten meg?
26For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
17Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.