2 Mosebok 1:17
Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud, og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt, de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordemødrene fryktet Gud og handlet ikke slik kongen av Egypt befalte dem; de lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
The midwives, however, feared God and did not obey the king of Egypt's command; they let the boys live.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.
Men Jordemødrene frygtede Gud og gjorde ikke saa, som Kongen af Ægypten havde talet til dem, men lode Drengene leve.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
But the midwives feared God, and did not do as the king of Egypt commanded them, but saved the male children alive.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypten hadde befalt dem, men lot guttebarna leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttene leve.
Men kvinnene fryktet Gud, og gjorde ikke som Egypts konge sa, men lot guttebarna leve.
But the midwives{H3205} feared{H3372} God,{H430} and did{H6213} not as the king{H4428} of Egypt{H4714} commanded{H1696} them, but saved{H2421} the men-children{H3206} alive.{H2421}
But the midwives{H3205}{(H8764)} feared{H3372}{(H8799)} God{H430}, and did{H6213}{(H8804)} not as the king{H4428} of Egypt{H4714} commanded{H1696}{(H8765)} them, but saved{H2421} the men children{H3206} alive{H2421}{(H8762)}.
Notwithstonding the mydwiues feared God, and dyd not as the kinge of Egipte commauded them: but saued the menchildern.
Neuertheles the mydwyues feared God, & dyd not as the kinge of Egipte commaunded them, but let the children lyue.
Notwithstanding ye midwiues feared God, and did not as the King of Egypt commaunded them, but preserued aliue the men children.
Notwithstanding, the mydwifes feared God, and dyd not as the kyng of Egypt commaunded them, but saued the men chyldren.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt hath spoken unto them, and keep the lads alive;
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men-children alive.
But the women had the fear of God, and did not do as the king of Egypt said, but let the male children go on living.
But the midwives feared God, and didn't do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.
But the midwives feared God and did not do what the king of Egypt had told them; they let the boys live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
19 Jordmødrene svarte farao: «De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke. Før jordmoren kommer til dem, har de allerede født.»
20 Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket ble stort og meget sterkt.
21 Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
22 Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
15 Kongen av Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; en av dem het Sjifra, og den andre Pua.
16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»
27 Da sa kongen: «Gi henne det levende barnet; drep det ikke. Hun er hans mor.»
17 «Derfor skal dere sørge for å drepe alle guttebarna og alle kvinner som har hatt samleie med menn.»
18 «Men alle unge jenter som ikke har hatt samleie med menn, skal dere la leve for dere selv.»
20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
15 Da farao var hardhjertet og ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyrenes førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morslivet av hannkjønn, og alle førstefødte av mine sønner løser jeg.
15 Han sa til dem: «Har dere latt leve alle kvinnene?»
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Hun så at han var vakker og skjulte ham i tre måneder.
6 Hun åpnet den og så barnet. Der lå gutten og gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: 'Dette er et av hebreernes barn.'
7 Da sa søsteren til faraos datter: 'Skal jeg gå og hente en amme fra hebreerne som kan amme barnet for deg?'
8 Faraos datter svarte henne: 'Gå!' Så gikk piken og hentet barnets mor.
9 Faraos datter sa til henne: 'Ta med deg dette barnet og amme det for meg, så vil jeg gi deg lønn.' Kvinnen tok barnet og ammet det.
4 Egypterne begravde de som Herren hadde slått, alle førstefødte, og Herren hadde utført sine dommer over deres guder.
5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?'
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: 'Gjør dette, og dere skal overleve, for jeg frykter Gud.'
30 Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet.
31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.
15 Da farao fikk høre om dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
12 Men jo mer de undertrykte dem, desto mer vokste de og spredte seg; de ble redde for Israels barn.
13 Egyptene påla Israels barn hardt arbeid.
29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypten, fra den førstefødte av farao, som satt på tronen, til den førstefødte av fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte dyr.
8 En ny konge som ikke kjente Josef, tiltrådte i Egypt.
15 Israels oppsynsmenn klaget til Farao: «Hvorfor handler du slik mot oss, dine tjenere?
10 Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
23 Lang tid senere døde kongen i Egypt. Sønner av Israel sukket under trelldommen og ropte. Deres klagerop steg opp til Gud på grunn av trelldommen.