2 Mosebok 8:26
Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre Egyptens urene ting til Herren vår Gud. Skal vi ofre Egyptens styggedommer rett foran deres øyne, og vil de da ikke steine oss?»
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Then Moses left Pharaoh and prayed to the LORD.
Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
Og Mose sagde: Det maa ikke skee, at vi saa gjøre; thi vi skulde (da) offre Ægypternes Vederstyggelighed til Herren vor Gud; see, skulde vi offre Ægypternes Vederstyggelighed for deres Øine, og de skulde ikke stene os?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
And Moses said, It is not appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Se, ofrer vi det som er en styggedom for egypterne for øynene deres, vil de ikke steine oss?
Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem?
Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
And Moses{H4872} said,{H559} It is not meet{H3559} so to do;{H6213} for{H2005} we shall sacrifice{H2076} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} to Jehovah{H3068} our God:{H430} lo, shall we sacrifice{H2076} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} before their eyes,{H5869} and will they not stone{H5619} us?
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, It is not meet{H3559}{(H8737)} so to do{H6213}{(H8800)}; for{H2005} we shall sacrifice{H2076}{(H8799)} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} to the LORD{H3068} our God{H430}: lo, shall we sacrifice{H2076}{(H8799)} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} before their eyes{H5869}, and will they not stone{H5619}{(H8799)} us?
And Moses answered: it is not mete so to do, for we must offer vnto the Lorde oure God, that whiche is an abhominatyon vnto the Egiptians: beholde, shall we sacrifice that which is an abhominacion vnto the Egiptians before their eyes, and shall they not stone vs?
Moses sayde: It is not mete, yt we shulde so do, so shulde we offer ye abhominacion of ye Egipcians vnto the LORDE or God. Beholde, yf we shulde offer the abhominacion of ye Egipcians before their eyes, shulde they not stone vs?
But Moses answered, It is not meete to do so: for then we shoulde offer vnto the Lorde our God that, which is an abomination vnto the Egyptians. Loe, can we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and they not stone vs?
And Moyses aunswered, It is not meete that we so do: for we must offer vnto the Lorde our God, that which is an abhomination vnto the Egyptians. Lo, if we sacrifice that which is an abhomination vnto the Egyptians before theyr eyes, wyl they not stone vs?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
and Moses saith, `Not right to do so, for the abomination of the Egyptians we do sacrifice to Jehovah our God; lo, we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes -- and they do not stone us!
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not right to do so; for we make our offerings of that to which the Egyptians give worship; and if we do so before their eyes, certainly we will be stoned.
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
But Moses said,“That would not be the right thing to do, for the sacrifices we make to the LORD our God would be an abomination to the Egyptians. If we make sacrifices that are an abomination to the Egyptians right before their eyes, will they not stone us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Herren gjorde som Moses sa, og fjernet fluene fra Farao, hans tjenere og hans folk. Ikke en flue ble igjen.
28 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.
25 Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren."
25 Men Moses svarte: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
26 Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
20 Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
21 De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.'
13 Moses svarte folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'
3 De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
7 Jeg sa til dem: Kast bort de avskyelige tingene deres, og gjør dere ikke urene med avgudene fra Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?»
8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?»
9 Moses svarte: «Vi skal gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og vårt storfe, for vi må holde en fest for Herren.»
26 Herren talte til Moses og sa:
18 De skal lytte til deg, og du skal gå, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og si til ham: Herren, den hebraiske Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, som gir oss liv.
11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
12 Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.
4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
20 Herren gjorde som han hadde sagt. Tunge fluer kom inn i Faraos palass, i husene til hans tjenere og i hele Egypt. Landet ble ødelagt av fluene.
8 De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'
23 Moses sa til Herren: 'Folket kan ikke komme opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet og hellig det.'
10 Da talte Herren til Moses og sa:
15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
29 'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'
41 Men Moses sa: «Hvorfor prøver dere å gå imot Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
8 Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
23 De sa til meg: 'Lag for oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'
17 Herren talte til Moses og sa:
6 Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så dere kan se Herrens herlighet.'
1 Herren sa til Moses og Aron: "Dette er hva Herren sier til dere i landet Egypt:"
14 Mannen svarte: 'Hvem har satt deg som leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?' Moses ble redd og sa: 'Sannelig, saken er blitt kjent!'
27 Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
8 Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren for å fjerne froskene han hadde ført over ham.
13 Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling om Israels barn og om farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.
3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!»
34 skal dere svare: 'Dine tjenere har vært sauegjetere siden vår ungdom, slik som våre fedre. Da vil dere få bo i landet Gosjen.' For egypterne avskyr alle som driver med sauehold.»
1 Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut hånden din over elvene, kanalene og innsjøene, så froskene kan komme opp over hele Egypt.'"
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»