Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Farao med sin store hær og sterke tropper vil ikke kunne hjelpe ham i krigen når beleiringsvollene bygges og murene reises for å ødelegge mange liv.
18Han foraktet eden ved å bryte pakten, selv etter å ha gitt sitt håndtrykk, og alt dette han har gjort, vil ikke slippe unna.
19Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, vil jeg la det skje. Jeg vil holde ham ansvarlig for eden han foraktet og for pakten han brøt.
20Jeg skal spre et garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett. Jeg skal føre ham til Babylon og der dømme ham for hans troløse handlinger mot meg.
21Alle hans beste krigere i hele hans hær skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder. Da skal dere erkjenne at jeg, Herren, har talt.
11Så kom Herrens ord til meg igjen og sa:
12Si nå til dette folk: Forstår dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem og har tatt kongen og fyrstene med seg til Babylon.
13Han tok en fra kongelig familie, inngikk en pakt med ham, satte ham under ed og tok de mektige i landet med seg.
14Dette skjedde for at riget skulle bli ydmykt, ikke reise seg, men holde avtalen og bestå.
15Men kongen gjorde opprør mot ham ved å sende budbringere til Egypt for å skaffe seg hester og en stor hær. Vil han virkelig lykkes? Kan noen som gjør slike ting, slippe unna? Kan han bryte en pakt og fortsatt komme seg unna?
59Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre mot deg som du har gjort, du som foraktet eden ved å bryte pakten.
12Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg i samsvar med alle disse ord og sa: Bøy deres nakker under Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere skal leve.
13Hvorfor vil du dø, du og folket ditt, ved sverd, hungersnød og pest, slik som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'
17Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
12Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
11For så sier Herren Gud: 'Babylons konge, ditt sverd av straff, skal komme over deg.'
10Du skal dø som en uomskåret, for fremmeders hånd. For jeg har talt, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
13Jeg skal kaste mitt garn over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg skal føre ham til Babel i kaldeernes land, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
17Hør ikke på dem! Tjen Babylons konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli liggende i ruiner?
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge: Så sier Herren om deg: 'Du skal ikke dø ved sverdet, men du skal dø i fred.'
5'Du skal dø i fred, som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble æret med brennende røkelse. Så skal de hedre deg, og de skal sørge over deg og si: `Å, herre!` For jeg har talt dette ordet, sier Herren.'
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle mot deg på grunn av din vrede og misunnelse, som du viste i ditt hat mot dem.
24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
16Herrens ord kom til meg, og han sa:
18Han vil snurre deg sammen som en ball og kaste deg ut i et stort land. Der vil du dø, og der vil dine storslåtte vogner stå, en skam for ditt hus.
12Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er nær, skal falle for sverdet, og den som overlever, skal dø av sult. Så vil jeg fullføre min vrede over dem.
27Så skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i de ødelagte stedene skal falle for sverdet. De som er ute i marken, vil jeg gi til ville dyr for å ete, og de som er i festningene og i hulene, skal dø av pest.
27Kongen skal sørge; fyrsten skal være kledd i sorg, og folkets hender i landet skal skjelve. Etter deres vei skal Jeg behandle dem, og etter deres egne dommer skal Jeg dømme dem. Så skal de vite at Jeg er Herren.
16Derfor sier Herren: Se, jeg vil rive deg bort fra jordens overflate. Dette året skal du dø, for du har talt opprør mot Herren.
16‘Så sier Herren: Se, jeg vil døme dette stedet og dets innbyggere, i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.’
17Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
18Men faren, fordi han påla not og brakt plyndring, tok ikke hensyn til folket sitt, se, han skal dø for sin misgjerning.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
13Når jeg sier til den rettferdige: 'Han skal leve', og han stoler på sin egen rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdigheter bli husket; han skal dø for den urett han har gjort.
26Jeg vil kaste deg og din mor, som fødte deg, ut i et land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
17Kongen satte den offiseren han lente seg til, ved byporten, men folkemengden trampet ham ned ved porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli til ruiner.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
17Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
26Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og begår urett, skal han dø for dette. For sin urett skal han dø.
36Derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier: Den er gitt i hendene på kongen av Babylon med sverd, hungersnød og pest,
15Herrens ord kom til meg og sa:
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd og utstrakt arm, og med utøst vrede vil jeg herske over dere.
13lånt ut penger mot renter eller tatt imot overskudd. Skal en slik lever? Han skal ikke leve! Han har begått alle disse avskyelige handlingene; han skal visselig dø. Hans blod skal være over ham.
18Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assurs konge.
18For prøven er kommet, og hva med scepteret som ikke finnes lenger? Dette sier Herren Gud.
9Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart.
24Men hvis den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og begår urett ved å gjøre alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Ingen av hans rettferdige gjerninger skal bli husket. For sin troløshet og sin synd skal han dø.