1 Mosebok 14:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Men Abram svarte kongen av Sodoma: «Jeg løfter hånden og sverger ved Herren, Den høyeste Gud, Skaperen av himmel og jord, at jeg ikke vil ta noe av det som tilhører deg – ikke engang en tråd eller en sandalrem, slik at ingen kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 6:8 : 8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'
  • Dan 12:7 : 7 Jeg hørte mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever evig, at det vil være for en tid, tider og en halv tid. Når den hellige folkets makt er helt knust, skal alle disse ting fullendes.
  • 5 Mos 32:40 : 40 For jeg løfter min hånd til himmelen og sier: Så sant jeg lever i evighet,
  • Sal 24:1 : 1 En salme av David. Jorden og hele dens fylde, verden og de som bor i den, tilhører Herren.
  • Sal 83:18 : 18 La dem bli skamfulle og redde hele tiden, la dem bli vanæret og gå til grunne,
  • Jes 57:15 : 15 For så sier den Høye og Opphøyde, han som troner for evig og hvis navn er Hellig: Jeg bor i det høye og hellige, og også hos den nedtrykte og ydmyke, for å gi liv til de ydmykes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.
  • Dan 4:34 : 34 Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.
  • 1 Mos 14:19-20 : 19 Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, som har skapt himmel og jord. 20 Lovet være Den høyeste Gud, som har overgitt dine fiender i din hånd." Abram ga ham tiende av alt han hadde tatt.
  • 1 Mos 17:1 : 1 Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for ham og sa: 'Jeg er Gud, den Allmektige; vandre foran meg og vær helt trofast.'
  • 1 Mos 21:23-31 : 23 Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.' 24 Abraham svarte: 'Jeg sverger.' 25 Men Abraham klaget til Abimelek om en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt. 26 Abimelek svarte: 'Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg noe om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.' 27 Abraham tok da sauer og storfe, gav dem til Abimelek, og de to laget en pakt. 28 Abraham tok ut syv lam for seg selv. 29 Abimelek spurte Abraham: 'Hva er meningen med disse syv lammene som du har satt her for seg selv?' 30 Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.' 31 Derfor kalte han stedet Beersheba, fordi de begge hadde sverget der.
  • 1 Mos 21:33 : 33 Abraham plantet en tamarisk i Beersheba, og der påkalte han navnet til Herren, den evige Gud.
  • Dom 11:35 : 35 Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
  • Hag 2:8 : 8 Sølvet er mitt, og gullet er mitt, sier Herren, hærskarenes Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17Etter at Abram vendte tilbake etter å ha beseiret Kedorlaomer og de kongene som var med ham, kom kongen av Sodom ut for å møte ham i Sjave-dalen, kjent som Kongedalen.

    18Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for Den høyeste Gud.

    19Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, som har skapt himmel og jord.

    20Lovet være Den høyeste Gud, som har overgitt dine fiender i din hånd." Abram ga ham tiende av alt han hadde tatt.

    21Kongen av Sodom sa til Abram: "Gi meg menneskene, men ta eiendelene for deg selv."

  • 81%

    23at jeg ikke vil ta noe som helst av det som tilhører deg – ikke så mye som en tråd eller en sandalrem – slik at du aldri kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'

    24Jeg vil ikke ha noe for meg selv, bortsett fra det mennene har spist, og den andelen som tilhører mennene som kom med meg – Aner, Eshkol og Mamre. La dem ta sin del.

  • 16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,

  • 73%

    23Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'

    24Abraham svarte: 'Jeg sverger.'

  • 72%

    1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er din beskytter; din lønn skal være meget stor."

    2Men Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg ikke har noen barn, og en arving i huset mitt er Damaskus Elieser?"

  • 72%

    14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: 'Se nå opp og se fra stedet hvor du står, nord, sør, øst og vest.'

    15'For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig tid.'

  • 27Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'

  • 7HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.

  • 70%

    2Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som hadde ansvar for alt han eide: «Legg hånden din under hoften min.»

    3Jeg vil la deg avlegge en ed ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, om at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som vi bor blant.

  • 40For jeg løfter min hånd til himmelen og sier: Så sant jeg lever i evighet,

  • 70%

    11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'

    12Engelen sa: 'Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.'

  • 70%

    17'Reis deg og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for til deg vil jeg gi det.'

    18Så flyttet Abram sine telt og kom til eikelunden i Mamre, som ligger i Hebron, og bygde der et alter for Herren.

  • 12Abraham bøyde seg for hetittenes folk.

  • 9Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og sverget å gjøre som han hadde sagt.

  • 34Så sa han: «Jeg er Abrahams tjener.

  • 69%

    2Jeg vil opprette min pakt med deg, slik at du skal bli far til mange folkeslag.'

    3Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:

  • 13Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.

  • 4Til stedet der han tidligere hadde bygget et alter, og der ba Abram til Herren.

  • 1HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»

  • 9'Hele landet ligger foran deg. Skil deg fra meg. Hvis du går mot venstre, går jeg mot høyre. Hvis du går mot høyre, går jeg mot venstre.'

  • 7Så sa han til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til å eie."

  • 22Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.

  • 7Abraham reiste seg og bøyde seg for hetittenes folk,