1 Mosebok 15:12
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, frykt og mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, frykt og mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en redsel, et stort mørke kom over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, angst og et stort mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, en redsel og et stort mørke falt over ham.
Og da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørk skrekk falt over ham.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, en stor redsel i mørket falt over ham.
Ved solnedgang falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og stort mørke kom over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en fryktinngytende mørk skrekk falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og dyp mørke falt over ham.
Da solen gikk ned, senket en dyp søvn seg over Abram, og se, en forferdelig mørk skrekk overfalt ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, skrekk og dyp mørke falt over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og se, en redsel, stor og mørk, falt over ham.
As the sun was setting, Abram fell into a deep sleep, and a thick and dreadful darkness came over him.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.
Og det skede, der Solen vilde gaae ned, da faldt en dyb Søvn paa Abram, og see, der faldt Forfærdelse og stor Mørkhed over ham.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke kom over ham.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og en redsel, et stort mørke kom over ham.
Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke red over ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og fryktelig mørke grep ham.
Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn på Abram, og et mørkt og skremmende mørke kom over ham.
And when the sonne was doune there fell a slomber apon Abram. And loo feare and greate darknesse came apon hym.
Now whan the Sonne beganne to go downe, there fell an heuy slepe vpo Abram. And lo, feare and greate darcknes fell vpon him.
And when the sunne went downe, there fell an heauie sleepe vpon Abram: and loe, a very fearefull darkenes fell vpon him.
And whe the sunne was downe, there fell a deepe sleepe vpon Abram: and lo, an horrour of great darknesse fell vpon hym.
¶ And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, an horror of great darkness fell upon him.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. Now terror and great darkness fell on him.
And the sun is about to go in, and deep sleep hath fallen upon Abram, and lo, a terror of great darkness is falling upon him;
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and, lo, a horror of great darkness fell upon him.
Now when the sun was going down, a deep sleep came on Abram, and a dark cloud of fear.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. Now terror and great darkness fell on him.
When the sun went down, Abram fell sound asleep, and great terror overwhelmed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da solen var gått ned og det ble mørkt, se, da var det en rykende ovn og en brennende fakkel som gikk mellom stykkene.
18Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt gir jeg dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufratelven:
11Da rovfuglene kom ned mot de døde dyrene, jaget Abram dem bort.
9Deretter brøt Abram opp og dro videre mot Negev.
10Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å oppholde seg der en tid, for hungersnøden var alvorlig i landet.
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Du er en nydelig kvinne.
15I en drøm, i et nattsyn, når folk dypner i søvn, når de slumrer på sengen.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er din beskytter; din lønn skal være meget stor."
2Men Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg ikke har noen barn, og en arving i huset mitt er Damaskus Elieser?"
3Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
13Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.
13I natten, når visjoner kommer for å vise dype drømmer, faller søvnen over folk,
14Da Abram kom til Egypt, la egypterne merke til at kvinnen var svært vakker.
15Solen og månen blir formørket, og stjernene mister sitt skinn.
6Abram dro gjennom landet og kom til stedet som kalles Sikem, helt til More. På den tiden bodde kanaanittene i området.
7HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.
5La mørket og døden ta den; la skyene hvile over den, og la frykt og angst omgi den.
22De skal se mot jorden og se nød, mørke og truende angst, og bli drevet inn i dyp mørke.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
17For mørket er som morgen for dem; de kjenner dødsrikets skygge.
21Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.»
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble dypt mørke over hele Egyptens land i tre dager.
22Et land av dyp mørke, hvor døden hersker, uten orden, hvor lyset fremstår som mørke.
1HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»
17Men HERREN lot alvorlige plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone.
1Herren viste seg for ham ved eikene i Mamre. Abraham satt ved åpningen av teltet sitt i løpet av dagens hete.
13En rømling kom og fortalte dette til Abram, hebreeren, som bodde ved Den store eikeskogen til amoritten Mamre, Eshkols og Aners bror, alle som var Abrams forbundsfeller.
11Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
15Om natten delte han sine menn, og de angrep fiendene og beseiret dem. De forfulgte dem helt til Hoba, nord for Damaskus.
11Han kom til et sted hvor han overnattet fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la hodet på den og sov der.
5Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."