1 Mosebok 15:8
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he said,{H559} O Lord{H136} Jehovah,{H136} whereby{H4100} shall I know{H3045} that I shall inherit it?{H3423}
And he said{H559}{(H8799)}, Lord{H136} GOD{H3069}, whereby{H4100} shall I know{H3045}{(H8799)} that I shall inherit it{H3423}{(H8799)}?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er din beskytter; din lønn skal være meget stor."
2 Men Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg ikke har noen barn, og en arving i huset mitt er Damaskus Elieser?"
3 Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
4 Da kom Herrens ord til ham og sa: "Denne mannen skal ikke være din arving, men en som stammer fra deg skal være din arving."
5 Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
6 Og Abram trodde på Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7 Så sa han til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til å eie."
9 Da sa Gud til ham: "Ta en kvige som er tre år gammel, en geit som er tre år gammel, en vær som er tre år gammel, en turteldue og en ung due."
17 'Reis deg og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for til deg vil jeg gi det.'
11 Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land som din arv.
18 Han sa: 'Til deg vil jeg gi Kanaans land som en arv.'
8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.'
13 Og se, Herren stod over ham og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din etterkommer.
15 'For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig tid.'
2 Og Herren åpenbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt. Bli i dette landet jeg vil gi deg.
3 Bo i dette landet, og jeg skal være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt skal jeg gi disse landene, og jeg skal stadfeste den ed som jeg sverget til Abraham, din far.
8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til en evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.'
8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.
1 HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»
12 Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg til deg. Og til din ætt etter deg gir jeg landet.'
4 Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
18 For Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
19 Jeg har valgt ham, for han skal befale sine barn og sitt hus etter seg til å følge Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gjøre med Abraham det han har lovet ham.'
18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt gir jeg dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufratelven:
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.'
9 'Hele landet ligger foran deg. Skil deg fra meg. Hvis du går mot venstre, går jeg mot høyre. Hvis du går mot høyre, går jeg mot venstre.'
7 Du er Herren Gud som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
8 Du fant hans hjerte trofast foran deg og inngikk en pakt med ham for å gi hans etterkommere landene til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Og du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig.
24 Menneskesønn, de som bor i de ødelagte byene i Israels land sier: 'Abraham var bare én mann, og han arvet landet. Men vi er mange; nasjonen er blitt gitt oss som eiendom.'
7 Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt fedreland, som talte til meg og lovte meg å gi dette landet til min ætt, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en hustru til min sønn derfra.
9 Gud har tatt flokken fra faren deres og gitt den til meg for å ta vare på.
16 Du skal bli vanæret blant folkene, og du skal vite at jeg er Herren.
17 Herrens ord kom til meg og sa:
11 Når Herren fører deg til kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,
4 Herren sa til Moses: 'Dette er landet jeg har lovet med ed til Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke komme.'
2 Jeg vil opprette min pakt med deg, slik at du skal bli far til mange folkeslag.'