1 Mosebok 27:4

GT, oversatt fra Hebraisk

‘Lag en deilig rett til meg, som jeg liker, og kom med den til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør.’

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 'Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far sa til dem da han velsignet hver av dem med den velsignelsen som tilkom dem.'
  • 1 Mos 48:9 : 9 Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Han velsignet Josef og sa: "Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag, 16 engelen som har reddet meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. La mitt navn leve videre i dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak. Må de vokse til en stor mengde midt i landet." 17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han urolig; han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: "Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode." 19 Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag." 20 Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Så løftet Aron hendene mot folket og velsignet dem. Han steg ned etter at han hadde ofret syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Moses og Aron gikk inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Herrens herlighet viste seg for hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga til Israels barn før han døde. 2 Han kom fra Sinai, og strålte fra Seir; han viste seg fra Paran-fjellet. Med sin høyre hånd ga han dem loven, som er en brennende ild. 3 De viser respekt for deg, og reiser seg ærbødig for dine ord. 4 Moses ga oss en lov, en arv som betyr mye for Jakobs menighet. 5 Og han ble konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, sammen med Israels stammer. 6 Måtte Ruben leve og ikke dø, og måtte hans etterkommere være tallrike og sterke. 7 Om Juda sa han: 'Hør, Herre, på Judas bønn, og før ham tilbake til sitt folk. Hans hender har kjempet; vær hans sterke beskyttelse mot motstanderne.' 8 Om Levi sa han: 'Dine Tummim og Urim tilhører din trofaste tjener, som du satte på prøve ved Massa og utfordret ved Meribas vann.' 9 Om sin far og sin mor sa han: 'Jeg har ikke sett dem.' Han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn, fordi de holdt fast ved ditt budskap og voktet din pakt. 10 De skal undervise Jakob i dine lover og Israel i din lære. De skal bringe røkelse foran ditt ansikt og brennoffer til ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans kraft, og vær tilfreds med hva han gjør. Knus hoftene på dem som motarbeider ham og hater ham, så de ikke kan reise seg igjen. 12 Om Benjamin sa han: ‘Herrens elskede skal bo trygt ved ham. Herren skjermer ham hele dagen lang, og han hviler mellom hans skuldre.’ 13 Om Josef sa han: 'Velsignet av Herren er hans land med den rike dugg fra himmelen og de skjulte kildene i dypet.' 14 Med den rikeste avlingen fra solen og det beste av månens avkastning, 15 og det beste fra de eldgamle fjellene og de evige høyder, 16 og det beste av jorden og dens overflod, og velvilje fra han som bor i tornebusken. Måtte dette komme over Josefs hode, over hodet til han som var fyrste blant sine brødre. 17 Han har storhet som en førstefødt okse, og hans horn er som villoksens horn. Med disse hornene skal han støte folkene, til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener.' 18 Om Sebulon sa han: 'Gled deg, Sebulon, i ditt utdrag, og Issakar, i dine telt.' 19 De skal kalle folkene til fjellet, der de skal ofre rettferdige offer, for de skal nyte havets rikelighet og skjulte skatter i sanden. 20 Om Gad sa han: 'Velsignet er den som utvider Gads område. Gad hviler som en løve og river i stykker både arm og hode.' 21 Han så det beste for seg selv, for der var lederen sin rettmessige del. Han samlet seg med folket, og utførte Herrens rettferdighet og hans dommer sammen med Israel. 22 Om Dan sa han: 'Dan er en ung løve som springer fram fra Basan.' 23 Om Naftali sa han: 'Naftali er mettet med velvilje, fylt med Herrens velsignelser. Han skal ta havet og sørlandet i eie.' 24 Om Aser sa han: 'Velsignet er Aser fremfor sønnene. Måtte han glede seg over sine brødre og dyppe sine føtter i olje.' 25 Måtte dine lås være av jern og bronse, og like sterke som dager. 26 Det finnes ingen som Gud, Jeshurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin styrke på skyene. 27 Den evige Gud er din tilflukt, og under hans evige armer driver han fienden bort fra deg og sier: 'Utrydd dem!' 28 Da skal Israel bo trygt i sitt eget land. Jakobs sønner skal være i et land rikt på korn og vin, hvor himmelen drypper dugg. 29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, som er ditt skjold, din hjelp og ditt sverd, din stolthet. Dine fiender skal bli ydmyket for deg, og du skal trå på deres høyder.'
  • Jos 14:13 : 13 Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han gikk nærmere og kysset ham. Isak kjente duften av klærne hans og velsignet ham og sa: 'Se, duften av sønnen min er som duften av en mark som Herren har velsignet.'
  • 1 Mos 27:31 : 31 Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'
  • 1 Mos 28:3 : 3 Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en forsamling av folkeslag.
  • 1 Mos 14:19 : 19 Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den høyeste Gud, som har skapt himmel og jord.
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli mor til tusenvis, at etterkommere dine arver fiendenes porter.»
  • 1 Mos 27:7 : 7 'Gi meg jaktsbytte og lag en deilig rett for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.'
  • 1 Mos 27:23 : 23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans, og han velsignet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    5Rebekka hørte hva Isak sa til Esau, sønnen sin. Da Esau tok veien til marken for å jage vilt for å bringe det til faren,

    6sa Rebekka til sin sønn Jakob: 'Hør, jeg hørte hva faren din sa til Esau, broren din:'

    7'Gi meg jaktsbytte og lag en deilig rett for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.'

    8Nå, min sønn, lytt til meg og gjør som jeg sier:

    9Gå til flokken og hent to gode geitekillinger til meg. Jeg vil tilberede dem som en velsmakende rett til faren din, slik han liker.

    10Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'

  • 86%

    30Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.

    31Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'

    32Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'

    33Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'

  • 84%

    24Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'

    25Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.

    26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'

  • 81%

    1Da Isak ble gammel og synet hans sviktet, kalte han på Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn.' Esau svarte: 'Her er jeg, far.'

    2Isak sa: 'Jeg er blitt gammel, og nå vet jeg ikke hvilken dag jeg skal dø.'

    3‘Ta nå med deg våpnene dine, bueren din og buen, og gå ut for å skaffe meg bytte fra marken.’

  • 80%

    19Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'

    20Isak sa til sønnen sin: 'Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?' Jakob svarte: 'Herren din Gud ga meg hell.'

    21Isak sa til Jakob: 'Kom nærmere så jeg kan kjenne på deg, min sønn, for å se om du virkelig er Esau, broren min, eller ikke.'

  • 14Så gikk han og hentet dem og brakte dem til moren sin, og hun laget en velsmakende rett, slik hans far likte.

  • 17Så ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen hennes.

  • 74%

    28Isak elsket Esau fordi han likte viltet som han fanget, men Rebekka elsket Jakob.

    29En dag kokte Jakob en linserett, og Esau kom fra marken, sliten.

    30Esau sa til Jakob: "Gi meg litt av denne røde maten, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.

  • 37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og gitt alle slektninger hans som tjenere. Jeg har forsynt ham med korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'

  • 11«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.

  • 5La meg også hente litt brød, så dere kan styrke dere før dere går videre, for dere har tross alt kommet til deres tjener.' De sa: 'Gjør som du har sagt.'

  • 12‘Kanskje faren min vil kjenne meg igjen og oppdage at jeg bedrager ham; da vil jeg pådra meg en forbannelse i stedet for en velsignelse.’

  • 7Abraham løp bort til buskapen og hentet en ung kalv, som var av utmerket kvalitet. Han ga den til tjenestegutten, som skyndte seg å tilberede den.

  • 39'Se, din bolig skal være fra de rike kaloriene i jorden og uten dugg fra himmelen.'