1 Mosebok 29:26
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
And Laban{H3837} said,{H559} It is not so done{H6213} in our place,{H4725} to give{H5414} the younger{H6810} before{H6440} the first-born.{H1067}
And Laban{H3837} said{H559}{(H8799)}, It must not be so done{H6213}{(H8735)} in our country{H4725}, to give{H5414}{(H8800)} the younger{H6810} before{H6440} the firstborn{H1067}.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
15 Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
16 Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17 Leas øyne var milde, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18 Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg skal tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
27 Fullfør bryllupsuken med denne, så skal vi gi deg den andre også, for den tjeneste du skal gjøre hos meg i syv nye år.
28 Jakob gjorde slik. Han fullførte bryllupsuken med Lea, og deretter ga Laban ham sin datter Rakel som kone.
29 Laban ga sin tjenerinne Bilha til sin datter Rakel som tjenerinne.
24 Laban ga sin tjenerinne Zilpa til sin datter Lea som tjenerinne.
25 Om morgenen, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg jobbet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?
34 Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
27 Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28 Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'
21 Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gifte meg med henne.
22 Laban samlet alle mennene på stedet og holdt en fest for dem.
1 Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
2 Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
25 Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.
26 Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
43 Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
42 Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
16 da skal han, når han gir sine sønner sin arv, ikke gi førstefødt rett til dobbelt del fra den elskede hustruen i stedet for sønnen til den ikke elskede, som er den førstefødte.
1 Og Isak kalte på Jakob, velsignet ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.
31 Men de svarte: «Skulle han behandle vår søster som en prostituert?»
35 Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.