1 Mosebok 31:43
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
Laban answered Jacob, 'The women are my daughters, the children are my children, and the flocks are my flocks. All you see is mine. Yet what can I do today about these daughters of mine or about the children they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
Og Laban svarede og sagde til Jakob: De Døttre ere mine Døttre, og de Sønner ere mine Sønner, og det Qvæg er mit Qvæg, og alt det, du seer, er mit; hvad kan jeg gjøre disse mine Døttre idag, eller deres Sønner, som de have født?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
And Laban answered and said to Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
And Laban{H3837} answered{H6030} and said{H559} unto Jacob,{H3290} The daughters{H1323} are my daughters,{H1323} and the children{H1121} are my children,{H1121} and the flocks{H6629} are my flocks,{H6629} and all that thou seest{H7200} is mine: and what can I do{H6213} this day{H3117} unto these my daughters,{H1323} or{H176} unto their children{H1121} whom they have borne?{H3205}
And Laban{H3837} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto Jacob{H3290}, These daughters{H1323} are my daughters{H1323}, and these children{H1121} are my children{H1121}, and these cattle{H6629} are my cattle{H6629}, and all that thou seest{H7200}{(H8802)} is mine: and what can I do{H6213}{(H8799)} this day{H3117} unto these my daughters{H1323}, or{H176} unto their children{H1121} which they have born{H3205}{(H8804)}?
Laban answered ad sayde vnto Iacob: the doughters are my doughters and the childern ar my childern and the shepe are my shepe ad all that thou seist is myne. And what can I do this daye vnto these my doughters or vnto their childern which they haue borne?
Laban answered and sayde: The doughters are my doughters, & the children are my childre, and the flockes are my flockes, & all that thou seist is myne. What can I do this daye vnto these my doughters, or to their children whom they haue borne?
Then Laban answered, and saide vnto Iaakob, These daughters are my daughters, & these sonnes are my sonnes, and these sheepe are my sheepe, and all that thou seest, is mine, and what can I doe this day vnto these my daughters, or to their sonnes which they haue borne?
And Laban aunswered and sayd vnto Iacob: these daughters are my daughters, and these chyldren are my chyldren, & these sheepe are my sheepe, and all that thou seest is myne: and what can I do this day vnto these my daughters, or vnto their children which they haue borne?
¶ And Laban answered and said unto Jacob, [These] daughters [are] my daughters, and [these] children [are] my children, and [these] cattle [are] my cattle, and all that thou seest [is] mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answereth and saith unto Jacob, `The daughters `are' my daughters, and the sons my sons, and the flock my flock, and all that thou art seeing `is' mine; and to my daughters -- what do I to these to-day, or to their sons whom they have born?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
Then Laban, answering, said, These women are my daughters and these children my children, the flocks and all you see are mine: what now may I do for my daughters and for their children?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
Laban replied to Jacob,“These women are my daughters, these children are my grandchildren, and these flocks are my flocks. All that you see belongs to me. But how can I harm these daughters of mine today or the children to whom they have given birth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
2 Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
30 Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.
25 Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
26 Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
44 Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
12 Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
16 All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
51 Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
36 Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
37 Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
15 Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
16 Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
33 'For fremtiden skal min ærlighet vitne for meg. Når du kommer og ser over min lønn, da skal hver som ikke er flekket og spraglet blant geitene og mørk blant lammene regnes som stjålet.'
34 Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
35 Samme dag skilte han ut de stripete og spraglete hannkjedene og alle de flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alle de mørke lammene, og han overlot dem til sine sønner.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
26 'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
27 Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28 Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'
29 Jakob svarte: 'Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min tjeneste.'
30 'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
42 Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
43 Jakob ble meget rik og fikk store flokker, slavekvinner og slaver, kameler og esler.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
18 Han førte bort alt buskap og hele sin eiendom som han hadde samlet, kjøpte buskap som han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å reise til sin far Isak i Kanaans land.
9 Gud har tatt flokken fra faren deres og gitt den til meg for å ta vare på.
6 Så spurte han: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra. Og se, der kommer Rakel, hans datter, med sauene.