1 Mosebok 35:20
Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
Og Jakob reiste en søyle over hennes grav; det er søylen til Rakels grav helt til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en søyle over hennes grav, og den kalles fremdeles Rachels gravsøyle.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravsteinsmonument som står den dag i dag.
Jacob set up a pillar on her grave; that pillar marks Rachel's grave to this day.
Jakob satte opp en minnestein på hennes grav. Det er Rachels gravstein som står der til denne dag.
Og Jakob satte et Kjendetegn over hendes Grav; dette er Rachels Gravs Kjendetegn indtil denne Dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en støtte på hennes grav; det er Rachels gravstøtte til denne dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave to this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Den står som Rachels gravstein den dag i dag.
Jakob satte opp en minnestein over hennes grav; det er Rakels gravminne, som står der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav, som er Rachels gravstein til denne dag.
And Iacob sett vp a piller apon hir graue which is called Rahels graue piller vnto this daye.
And Iacob set vp a piller vpon hir graue, there is Rachels grauestone vnto this daye.
And Iaakob set a pillar vpon her graue: This is the pillar of Rahels graue vnto this day.
And Iacob set vp a stone on ende vpon her graue: whiche is called Rachels grauestone vnto this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that [is] the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
and Jacob setteth up a standing pillar over her grave; which `is' the standing pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob put up a pillar on her resting-place; which is named, The Pillar of the resting-place of Rachel, to this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
Jacob set up a marker over her grave; it is the Marker of Rachel’s Grave to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Rakel døde, og hun ble begravd på veien til Efrat, det vil si Betlehem.
45Da tok Jakob en stein og reiste den som et minnesmerke.
46Jakob sa til sine slektninger: "Sank steiner." De tok steiner og laget en haug, og de spiste der ved haugen.
47Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
14Jakob reiste en steinreist statue på stedet hvor Gud hadde talt med ham; en steinstøtte. Han helte ut et drikkoffer over den og olje på den.
15Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16Så drog de videre fra Betel. Det var ennå et stykke vei igjen til Efrat, og Rakel fødte. Hun hadde store fødselsvansker.
21Israel dro videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
18Tidlig om morgenen tok Jakob steinen han hadde hatt som hodepute, reiste den som en støtte og helte olje over toppen.
51Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
52vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, Laban sin datter, og Laban sine sauer, gikk han bort, rullet stenen bort fra brønnen, og vannet sauene til Laban, sin mors bror.
11Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var familiens slektning, og at han var Rebekkas sønn. Hun løp og fortalte dette til faren sin.
34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalens kurv og satte seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
28Jakob gjorde slik. Han fullførte bryllupsuken med Lea, og deretter ga Laban ham sin datter Rakel som kone.
29Laban ga sin tjenerinne Bilha til sin datter Rakel som tjenerinne.
1Da Rakel så at hun ikke hadde fått barn med Jakob, ble hun frustrert og misunnelig på søsteren.
2Jakob ble veldig sint på Rakel og sa: 'Er jeg Guds sted, som har hindret deg i å få barn?'
3Da sa hun: 'Se, min slavekvinne Bilha! Kom til henne, så kan hun føde barn som jeg kan ta opp på mine knær.'
31'Der begravde de Abraham og Sara hans kone. Der begravde de Isak og Rebekka hans kone, og der begravde jeg Lea.'
11Han kom til et sted hvor han overnattet fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la hodet på den og sov der.
4Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
19Mens Laban var bortreist for å klippe sauene sine, stjal Rakel sin fars husguder.
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
3La oss dra opp til Betel, så skal jeg lage et alter der for Gud som svarte meg på dagen da jeg var i nød, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret.'
22Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
20Og der reiste han et alter og kalte det El-Elohe-Israel for å ære Gud.
1Og Gud sa til Jakob: 'Stå opp, gå opp til Betel og bli der. Lag et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'