1 Mosebok 8:1

GT, oversatt fra Hebraisk

Da husket Gud Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken. Og Gud sendte en ånd over jorden, og vannet begynte å trekke seg tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:19 : 19 De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
  • 1 Mos 30:22 : 22 Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
  • 4 Mos 22:32 : 32 Herrens engel sa til ham: 'Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet ut for å stå imot deg, fordi veien er for rask mot meg.'
  • Neh 13:14 : 14 Husk meg, min Gud, for dette, og glem ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for Guds hus og dets tjenester.
  • Neh 13:22 : 22 Jeg befalte levittene å rense seg selv og komme for å vokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis meg nåde i henhold til din store kjærlighet.
  • Neh 13:29 : 29 Husk dem, min Gud, fordi de har besudlet prestedømmet og pakten med prestene og levittene.
  • Neh 13:31 : 31 Så ordnet jeg med tidene for treofferet og gavegavene av de førstegrødene. Husk meg, min Gud, til det gode.
  • Job 14:13 : 13 Å, hvis du ville skjule meg i dødsriket, gjemme meg til vreden din venter på å vende tilbake; sett en grense for meg, og husk meg igjen.
  • Sal 36:6 : 6 Herre, din kjærlighet når til himlene, din trofasthet når til skyene.
  • Sal 104:7-9 : 7 Ved din mektige befaling flykter de, fra lyden av ditt tordenrop forsvinner de raskt. 8 Fjellene reiser seg, dalene synker ned til det sted du har bestemt for dem. 9 Du satte en grense som vannene ikke skal overskride; aldri mer skal de dekke jorden.
  • Sal 106:4 : 4 Herren, husk meg med din nåde til ditt folk, kom til meg med din frelse,
  • Sal 132:1 : 1 Herre, husk David og kjenne hans lidelser godt.
  • Sal 136:23 : 23 Den som husket oss i vår nedverdigelse, for hans trofasthet varer evig.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordvinden bringer regn, og en baktaler gir et trist ansikt.
  • Amos 8:7 : 7 Herren har sverget ved Jakobs storhet: 'Jeg vil aldri glemme noe av deres handlinger.'
  • Jona 4:11 : 11 'Skulle jeg ikke bry meg om Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kjenner sine høyre fra venstre, og mange dyr?'
  • Hab 3:2 : 2 Herre, jeg har hørt om dine gjerninger, og jeg er fylt med ærefrykt. Herre, gjør dine handlinger synlige i vår tid, vis dem i disse årene. I din vrede, husk din barmhjertighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Kildene i dypet og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen opphørte.

    3Vannet trakk seg tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte det å minke.

  • 80%

    5Vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige for øynene.

    6Etter førti dager åpnet Noah vinduet han hadde laget i arken.

    7Han slapp ut en ravn, og den fløy frem og tilbake inntil vannet hadde tørket opp fra jorden.

    8Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate.

    9Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.

    10Han ventet i ytterligere syv dager, og så sendte han duen ut fra arken igjen.

    11Om kvelden kom duen tilbake til ham med et friskt oljeblad i nebbet, og Noah forsto at vannet hadde sunket fra jorden.

  • 79%

    13I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, var vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet taket på arken og så at jordens overflate var tørr.

    14På den sju og tyvende dagen i den andre måneden var jorden helt tørr.

    15Da talte Gud til Noah og sa:

  • 77%

    15da vil jeg komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere, og alle levende skapninger av alt kjød; aldri mer skal vannet bli til en flom for å ødelegge alt kjød.

    16Når buen er i skyene, vil jeg se den og huske den evige pakten mellom Gud og alle levende skapninger av alt kjøtt som er på jorden.

    17Gud sa til Noa: 'Dette er tegnet på den pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.'

  • 77%

    23Alt som fantes på jorden ble utslettet – mennesker, dyr, krypdyr og fugler under himmelen. De ble fjernet fra jorden, og kun Noah og de som var med ham i arken, ble igjen.

    24Og vannet stod høyt over jorden i hundre og femti dager.

  • 76%

    17Vannflommen var over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, som hevet seg høyt over jorden.

    18Vannet økte og preget over jorden, og arken fløt på vannets overflate.

    19Vannet steg stadig høyere over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket av vann.

  • 76%

    17Ta med deg alle levende skapninger som er med deg - fuglene, buskapen og alle krypene som kryper på jorden - så de kan spre seg ut over jorden, være fruktbare og formere seg.

    18Noah gikk deretter ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.

    19Alle dyrene, alle krypene og alle fuglene - alt som rører seg på jorden - gikk ut av arken, hver etter sitt slag.

    20Noah bygde et alter for Herren. Han tok noen av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.

  • 76%

    10og med hver levende skapning som er med dere: fuglene, husdyrene, og alle de ville dyrene på jorden, alt som kom ut av arken, og alle dyr på jorden.

    11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet av vann fra en flom, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.

  • 76%

    10Og etter sju dager kom vannflommen over jorden.

    11I det året da Noah var seks hundre år, den syttende dagen i den andre måneden, brast alle de store dypenes kilder og himmelens sluser åpnet seg.

    12Regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.

  • 8Gud talte til Noa og hans sønner, og sa,

  • 73%

    4For om sju dager vil jeg sende regn over jorden i førti dager og netter, og jeg vil utslette alt levende som jeg har skapt fra jorden.

    5Og Noah gjorde alt som Herren hadde befalt ham, uten unntak.

  • 8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.

  • 73%

    7Noah, hans sønner, hans kone og hans svigerdøtre gikk inn i arken for å beskytte seg mot flommen.

    8Av de rene dyrene, av dyrene som ikke er rene, fuglene og alt som kryper på jorden,

  • 1Gud velsignet Noa og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'