1 Mosebok 8:11
Om kvelden kom duen tilbake til ham med et friskt oljeblad i nebbet, og Noah forsto at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham med et friskt oljeblad i nebbet, og Noah forsto at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da forsto Noa at vannet hadde minket fra jorden.
Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i munnen hadde den et friskt oljeblad. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake, og se, i nebbet hadde den et friskt olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet, da skjønte Noah at vannet hadde minket fra jorden.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et nyplukket oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde gått tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, i munnen dens bar den et olivenblad. Da forstod Noah at vannene hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nylig plukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
The dove came back to him in the evening, and in her beak was a freshly plucked olive leaf. Noah then knew that the waters had receded from the earth.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et friskt olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Og den Due kom til ham ved Aftens Tid, og see, den havde et afbrudt Olieblad i sin Mund, da fornam Noe, at Vandet var faldet af Jorden.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth was an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt olivenblad i munnen. Da visste Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
And the dove came to him in the evening, and there in her mouth was a freshly plucked olive leaf. So Noah knew that the waters had receded from the earth.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth was an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et oljeblad i nebbet. Da visste Noah at vannet hadde minket fra jorden.
På kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da visste Noah at vannet var sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham i arken, og se, den hadde et nyplukket oljeblad i nebbet. Da forstod Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Ved kveldstid kom duen tilbake, og i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da visste Noah at vannet hadde gått ned fra jorden.
And the doue came to hym agayne aboute eventyde and beholde: There was in hyr mouth a lefe of an olyve tre which she had plucked wherby Noe perceaved that the waters wer abated vppon the erth.
& she returned vnto him aboute the euen tyde: and beholde, she had broken of a leaf of an olyue tre, & bare it in hir nebb. Then Noe perceaued, that the waters were abated vpon the earth.
And the doue came to him in ye euening, and loe, in her mouth was an oliue leafe that she had pluckt: whereby Noah knewe that the waters were abated from off the earth.
And the Doue came to hym in the euentide, and loe, in her mouth was an Oliue leafe that she had pluct, wherby Noah dyd knowe that the waters were abated vpon the earth.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth [was] an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
The dove came back to him at evening, and, behold, in her mouth was an olive leaf plucked off. So Noah knew that the waters were abated from off the earth.
and the dove cometh in unto him at even-time, and lo, an olive leaf torn off in her mouth; and Noah knoweth that the waters have been lightened from off the earth.
and the dove came in to him at eventide; and, lo, in her mouth an olive-leaf plucked off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
and the dove came in to him at eventide; and, lo, in her mouth an olive-leaf plucked off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
And the dove came back at evening, and in her mouth was an olive-leaf broken off: so Noah was certain that the waters had gone down on the earth.
The dove came back to him at evening, and, behold, in her mouth was an olive leaf plucked off. So Noah knew that the waters were abated from the earth.
When the dove returned to him in the evening, there was a freshly plucked olive leaf in its beak! Noah knew that the waters had receded from the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da husket Gud Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken. Og Gud sendte en ånd over jorden, og vannet begynte å trekke seg tilbake.
2Kildene i dypet og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen opphørte.
3Vannet trakk seg tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte det å minke.
4På den syttende dagen i den syvende måneden, satte arken seg på hvile på Ararats fjell.
5Vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige for øynene.
6Etter førti dager åpnet Noah vinduet han hadde laget i arken.
7Han slapp ut en ravn, og den fløy frem og tilbake inntil vannet hadde tørket opp fra jorden.
8Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate.
9Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
10Han ventet i ytterligere syv dager, og så sendte han duen ut fra arken igjen.
12Han ventet igjen syv dager og sendte duen ut enda en gang, men denne gangen kom den ikke tilbake til ham.
13I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, var vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet taket på arken og så at jordens overflate var tørr.
14På den sju og tyvende dagen i den andre måneden var jorden helt tørr.
15Da talte Gud til Noah og sa:
16Gå ut av arken sammen med din kone, dine sønner og dine svigerdøtre.
17Ta med deg alle levende skapninger som er med deg - fuglene, buskapen og alle krypene som kryper på jorden - så de kan spre seg ut over jorden, være fruktbare og formere seg.
18Noah gikk deretter ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.
19Alle dyrene, alle krypene og alle fuglene - alt som rører seg på jorden - gikk ut av arken, hver etter sitt slag.
20Noah bygde et alter for Herren. Han tok noen av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.
10Og etter sju dager kom vannflommen over jorden.
11I det året da Noah var seks hundre år, den syttende dagen i den andre måneden, brast alle de store dypenes kilder og himmelens sluser åpnet seg.
12Regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
13På den dagen gikk Noah og hans sønner, Sem, Kam og Jafet, sammen med Noahs kone og de tre konene til hans sønner, inn i arken.
23Alt som fantes på jorden ble utslettet – mennesker, dyr, krypdyr og fugler under himmelen. De ble fjernet fra jorden, og kun Noah og de som var med ham i arken, ble igjen.
24Og vannet stod høyt over jorden i hundre og femti dager.
16Når buen er i skyene, vil jeg se den og huske den evige pakten mellom Gud og alle levende skapninger av alt kjøtt som er på jorden.
17Gud sa til Noa: 'Dette er tegnet på den pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.'
17Vannflommen var over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, som hevet seg høyt over jorden.
18Vannet økte og preget over jorden, og arken fløt på vannets overflate.
7Noah, hans sønner, hans kone og hans svigerdøtre gikk inn i arken for å beskytte seg mot flommen.
8Av de rene dyrene, av dyrene som ikke er rene, fuglene og alt som kryper på jorden,
10og med hver levende skapning som er med dere: fuglene, husdyrene, og alle de ville dyrene på jorden, alt som kom ut av arken, og alle dyr på jorden.
11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet av vann fra en flom, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.
4For om sju dager vil jeg sende regn over jorden i førti dager og netter, og jeg vil utslette alt levende som jeg har skapt fra jorden.
5Og Noah gjorde alt som Herren hadde befalt ham, uten unntak.
8Gud talte til Noa og hans sønner, og sa,
15De kom til Noah, til arken, to og to av alt kjøtt som har livsånde i seg.
1Herren sa til Noah: 'Gå inn i arken, du og hele ditt hus. For jeg har sett at du er rettferdig i denne generasjonen.'