Habakkuk 1:3
Hvorfor ser du på urett og elendighet? Ødeleggelse og vold omgir meg; det er strid og kaos rundt meg.
Hvorfor ser du på urett og elendighet? Ødeleggelse og vold omgir meg; det er strid og kaos rundt meg.
Hvorfor lar du meg se urett og ser på elendighet? For ran og vold er foran meg; det reiser seg strid og konflikt.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ulykke? Ødeleggelse og vold er foran meg; det blir strid, og krangel bryter løs.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.
Hvorfor lar du meg se urett, og betrakte nød? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og uenighet som reiser seg.
Hvorfor viser du meg urett og lar meg se urettferdighet? Ødeleggelser og vold er foran meg, og strid bryter ut.
Hvorfor lar du meg se urett og bivåne elendighet? Ødeleggelse og vold er foran meg, det er strid og stridigheter må jeg tåle.
Hvorfor lar du meg se ondskap og holder øye med urett? Ødeleggelse og vold er foran meg; det oppstår strid, og krangel brer seg.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
Hvorfor lar du meg få se urett, og hvorfor får du meg til å iaktta lidelse? For jeg ser ødeleggelse og vold overalt, og det finnes de som skaper strid og uenighet.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvor lenge skal jeg se på ulykker? Foran meg er herjing og vold; det oppstår trette og misnøye.
Why do You make me see wrongdoing and observe trouble? Destruction and violence are before me; strife and contention arise.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ondskap? Herjing og vold er foran meg, det er strid og krangel overalt.
Hvorfor lader du mig see Uret og skue Møie? baade Ødelæggelse og Vold er for mig, og der er Kiv og Trætte, som man maa bære.
Why dost thou shew me iniquity, and cause me to behold grievance? for spoiling and violence are before me: and there are that raise up strife and contention.
Hvorfor lar du meg se urett og påfører meg lidelse? Ran og vold er foran meg, og det er strid og splid.
Why do You show me iniquity, and cause me to behold trouble? For plundering and violence are before me; there are those who raise up strife and contention.
Why dost thou shew me iniquity, and cause me to behold grievance? for spoiling and violence are before me: and there are that raise up strife and contention.
Hvorfor lar du meg se urett, og ser på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg. Det er strid, og krangel oppstår.
Hvorfor lar du meg se urett, og lar meg se ondskap? Ran og vold er foran meg, det er strid og krangel reiser seg.
Hvorfor lar du meg se ondskap og hvorfor ser du på urett? Ødeleggelse og vold er foran meg, og det er strid og konflikter som stiger opp.
Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser jeg på ondskap? For ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og bitre uenigheter.
Why dost thou show{H7200} me iniquity,{H205} and look{H5027} upon perverseness?{H5999} for destruction{H7701} and violence{H2555} are before me; and there is strife,{H7379} and contention{H4066} riseth up.{H5375}
Why dost thou shew{H7200}{(H8686)} me iniquity{H205}, and cause me to behold{H5027}{(H8686)} grievance{H5999}? for spoiling{H7701} and violence{H2555} are before me: and there are that raise up{H5375}{(H8799)} strife{H7379} and contention{H4066}.
Why lettest thou me se weerynesse and laboure? Tyrany and violence are before me, power ouergoeth right:
Why doest thou shewe mee iniquitie, and cause me to beholde sorowe? for spoyling, and violence are before me: and there are that rayse vp strife and contention.
Why doest thou shew me iniquitie, and cause me to beholde sorowe? for spoyling and violence are before me, & there are that rayse vp stryfe and contention,
Why dost thou shew me iniquity, and cause [me] to behold grievance? for spoiling and violence [are] before me: and there are [that] raise up strife and contention.
Why do you show me iniquity, and look at perversity? For destruction and violence are before me. There is strife, and contention rises up.
Why dost Thou shew me iniquity, And perversity dost cause to behold? And spoiling and violence `are' before me, And there is strife, and contention doth lift `itself' up,
Why dost thou show me iniquity, and look upon perverseness? for destruction and violence are before me; and there is strife, and contention riseth up.
Why dost thou show me iniquity, and look upon perverseness? for destruction and violence are before me; and there is strife, and contention riseth up.
Why do you make me see evil-doing, and why are my eyes fixed on wrong? for wasting and violent acts are before me: and there is fighting and bitter argument.
Why do you show me iniquity, and look at perversity? For destruction and violence are before me. There is strife, and contention rises up.
Why do you force me to witness injustice? Why do you put up with wrongdoing? Destruction and violence confront me; conflict is present and one must endure strife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Derfor blir loven glemt, og rettferdighet forsvinner. Den urettferdige omringer den rettferdige, og dommen blir snudd på hodet.
13 Dine øyne er rene og kan ikke tåle å se på urett; hvorfor ser du da slik på de tro på svik? Hvorfor forblir du taus når den onde fortærer en mer rettferdig enn seg selv?
2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope til deg om hjelp uten at du svarer? Jeg roper til deg om urettferdighet, men får ingen respons!
1 Herre, du er rettferdig, selv når jeg klager til deg. Jeg vil spørre deg om rettferdighet: Hvorfor blomstrer de ugudelige, og hvorfor lever de illojale i fred?
3 Men du ser på meg, du bringer meg til retten.
2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hva du straffer meg for.
3 Er det tilfredsstillelse for deg å presse det du har skapt, mens du ser bort fra de ondes urett?
20 Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
59 Herre, du har sett uretten som er meg gjort; forsvare min sak.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og vurderer meg som din fiende?
7 Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.
12 Herre, hærskarenes Gud, du som prøver de rettferdige og ser hjerter og nyrer, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min klage.
3 Er det ikke en ulykke for de onde og en straff for dem som handler urett?
1 Hvorfor, Herre, står du så langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
3 Kan Gud forvrenge rettferdigheten? Kan Den Allmektige gjøre urett?
5 Er ikke den uretten du gjør, stor og uten ende?
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
6 For du søker intensivt etter min synd og graver dypt etter mine feil.
29 Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Og i et slikt folk, skulle min sjel ikke hevne seg?
20 Kan urettens trone ha fellesskap med deg, den som påfører lidelser under lovens dekke?
3 Du som hører bønn, til deg skal alle mennesker komme.
3 Hør på meg! Jeg er i akutt nød; svar meg!
20 Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg på grunn av alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
3 Hvorfor betrakter dere oss som dyr? Hvorfor ser dere ned på oss som om vi er noe mindre?
1 Døm meg rettferdig, Gud, og ta saken min mot et ondt folk. Red meg fra en svikefull og ond mann.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare ute etter urettferdige vinninger, etter å utgyte uskyldig blod og etter undertrykkelse og vold.
2 Gi meg, Herre, en rettferdig dom; la Dine øyne se min uskyldig.
17 Du fornyer dine vitner mot meg og øker din straff; hele tiden møter jeg nye angrep.
26 For du skriver bitre ord mot meg og lar meg arve mine ungdommelige synder.
2 Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og vise nåde til de onde?
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
28 Dere spør: 'Hvordan kan vi forfølge ham?', men roten til dette er i meg.
17 Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
3 Dra meg ikke bort sammen med de urettferdige, sammen med dem som gjør ondskap. De taler fred med sine naboer, men de har ondskap i sitt indre.
9 Jeg skal bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg rettferdighet. Han vil føre meg ut i lyset; jeg vil se hans rettferdighet.
12 For jeg vet at deres overtredelser er mange og at deres synder er tallrike – dere som plager den rettferdige, tar imot bestikkelser og tvinger de fattige til taushet i porten.
15 Ja, sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir angripet. Herren så dette, og han syntes det var trist at det ikke var rett.
8 Vil du virkelig motarbeide min rettferdighet? Vil du dømme meg for å rettferdiggjøre deg selv?
14 Men du ser det, for du betrakter urett og kvalm; du tar det i din hånd. Den stakkars forlater seg på deg, du er den farløses hjelper.
17 På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
1 Hør nå, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger for Israels folk: Forstår dere ikke hva rettferdighet egentlig betyr?
16 Jeg så igjen under solen: På stedet hvor lov og rett skulle rå, fantes det urett.
15 'Hva mener dere med å undertrykke mitt folk og knuse ansiktene til de fattige?' sier Herren, hærskarenes Gud.
1 En sang av David da han flyktet fra sin sønn Absalom.
9 Han sa til meg: Israels og Judas synd er meget stor. Landet er fullt av vold, og byen er full av korrupsjon. For de har sagt: Herren har forlatt landet, og ingen ser Herren.
18 Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?
2 Er det ingen som står ved min side? Mine øyne er vitne til deres hån og forakt.
3 Hvis du teller våre synder, Herre, hvem kan stå i din nærhet?
3 Herre, hvor lenge skal de urettferdige, hvor lenge skal de urettferdige få juble?