Jesaja 14:8
Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.'
Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
Ja, furutrærne jubler over deg, og sedertreene fra Libanon sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv furutrærne gleder seg over deg, ja, Libanons sedertrær sier: "Siden du falt, er det ingen som kommer for å hugge oss ned."
Selv sedrene i Libanon gleder seg over din fall, de sier: 'Fra det øyeblikket du ble lagt ned, kommer ingen vedhugger opp mot oss.'
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Even the cypresses rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, 'Since you were laid low, no woodcutter comes against us.'
Ja, furuene fryder seg over deg, og Libanons seder utbryter: 'Siden du ligger nede, har ingen hogget oss.'
Ja, selv grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
Fyrretræerne glæde sig ogsaa over dig, (ja) Cedrene paa Libanon, (og sige:) Siden du ligger, kommer Ingen op at afhugge os.
Yea, the fir trees rejoice at thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Ja, trærne i skogen gleder seg over deg, og Libanons sedertrær sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hugger kommet opp mot oss.
Yes, the pine trees rejoice over you, and the cedars of Lebanon, saying, Since you are laid down, no woodcutter comes up against us.
Yea, the fir trees rejoice at thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Selv sypressene gleder seg over deg, og Libanons sedrer, når de sier: Siden du er lagt lavt, kommer ikke tømmerhuggeren opp mot oss.
Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss.
Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
Selv trærne i skogen er glade over deg, trærne i Libanon sier: Siden ditt fall har ingen hugger kommet mot oss med en øks.
Yea, the fir-trees{H1265} rejoice{H8055} at thee, [and] the cedars{H730} of Lebanon,{H3844} [saying], Since thou art laid low,{H7901} no hewer{H3772} is come up{H5927} against us.
Yea, the fir trees{H1265} rejoice{H8055}{(H8804)} at thee, and the cedars{H730} of Lebanon{H3844}, saying, Since thou art laid down{H7901}{(H8804)}, no feller{H3772}{(H8802)} is come up{H5927}{(H8799)} against us.
Yee euen the Fyrre trees and Cedres of Libanus reioyse at thy fall, sayenge: Now yt thou art layde downe, there come no mo vp to destroye vs.
Also the firre trees reioyced of thee, and the cedars of Lebanon, saying, Since thou art laid downe, no hewer came vp against vs.
Yea euen the Firre trees and Cedars of Libanus reioyce at thy fall, saying: Nowe that thou art layde downe, there come no mo vp to hewe downe vs.
Yea, the fir trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid down, no feller is come up against us.
Yes, the fir trees rejoice at you, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since you are laid low, no lumberjack is come up against us.
Even firs have rejoiced over thee, Cedars of Lebanon -- `saying': Since thou hast lain down, The hewer cometh not up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, `and' the cedars of Lebanon, `saying', Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Yea, the fir-trees rejoice at thee, [and] the cedars of Lebanon, [saying], Since thou art laid low, no hewer is come up against us.
Even the trees of the wood are glad over you, the trees of Lebanon, saying, From the time of your fall no wood-cutter has come up against us with an axe.
Yes, the fir trees rejoice with you, with the cedars of Lebanon, saying, "Since you are humbled, no lumberjack has come up against us."
The evergreens also rejoice over your demise, as do the cedars of Lebanon, singing,‘Since you fell asleep, no woodsman comes up to chop us down!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hele jorden hviler nå i fred og ro, og de bryter ut i jubel.
12 Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
13 På dens fallende stamme vil alle himmelens fugler finne husly, og blant dens greiner vil alle markens dyr bo.
14 Dette for å hindre at noen av markens trær vokser til så høyde eller hever sine topper blant skyene; ingen som drikker av vannet, skal reise seg så høyt. For alle vil bli dømt til døden, til jordens dyp, blant menneskene, til de som går ned i graven.
15 Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.
16 Ved lyden av dens fall skal jeg ryste nasjonene når jeg kaster den ned til dødsriket, sammen med dem som går ned i graven. Alle Edens trær, de utvalgte og beste fra Libanon, alle som drikker av vannet, skal finne trøst i jordens dyp.
17 De skal også gå ned til dødsriket sammen med den, til de som ble drept med sverd. De som var dens makt, skal bo i dens skygge blant nasjonene.
18 Hvem kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet blant Edens trær? Du skal bli ført ned til jordens dyp, sammen med Edens trær. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans folkeskarer, sier Herren Gud.
9 Dødsriket rører på seg for å møte din ankomst. Det vekker de døde for deg, alle jordens herskere, og får alle kongene av nasjonene til å stå opp fra sine troner.
1 Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.
2 Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
6 På dens greiner bygde alle himmelens fugler rede, og under dens skygge fødte markens dyr sine unger. Alle store nasjoner søkte ly i dens skygge.
7 Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.
8 Ingen sypress i Guds hage kan sammenlignes med den. Ingen einertrær kan måle seg med dens grener, og ingen platan kan sammenlignes med dens skyggefulle kvister. For ingen trær i Guds hage kan sammenlignes med den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har blitt så høy, og toppen din rakte opp til skyene, og ditt hjerte var stolt av din høyde,
13 Mot alle Libanons sedertrær, de høye og opphøyede, og mot alle Basjans eiker.
13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypresser, plataner og bartrær sammen, for å herliggjøre min hellige bolig, og jeg vil gjøre ærefullt det stedet der mine føtter hviler.
16 Herrens trær blomstrer av næring, sedertreene i Libanon som du har plantet.
34 Han skal hogge de tette skogene med jern, og Libanon skal falle med en mektig.
10 Du gjorde plass for den, den slo rot og fylte hele landet.
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
8 Selv om røttene hans eldes i jorden, og stammen brytes ned i støvet,
23 Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
9 Fjell og høyder, frukttrær og alle trær.
10 Så sa trærne til fikentreet: 'Kom du og vær konge over oss!'
11 Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.
3 Se, Assur var som en ceder fra Libanon, med vakre greiner som skygget for skogen, høy og majestetisk; blant de tette greiner rakte toppen dens opp mot skyene.
22 Så sier Herren Gud: Jeg selv skal ta en grein fra toppen av en høy sedertre og plante den. Fra toppen av de unge skuddene, det beste av dem, skal jeg plukke en grein og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23 På Israels fjell skal jeg plante den. Den skal skyte grener, bære frukt og bli et stort seder. Alle slags fugler skal bo under den; de skal finne ly i skyggen av grenene.
24 Da skal alle trærne på marken vite at jeg, Herren, lar høye trær bli lave og lave trær bli høye; at jeg lar grønne trær visne og visne trær blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
14 Han hugger ned sedertrærne og tar einer eller eik. Han plukker et sterkt tre fra skogen og planter en furu; regnet gir den vekst.
12 For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere bli ført. Fjellene og høydene skal bryte ut i jubel foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
13 I stedet for tornebusken skal sypressen vokse, og i stedet for neslen skal myrten vokse opp. Dette skal bli til ære for Herren, som et evig tegn som aldri skal utslettes.
7 Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.
9 Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
6 Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen og få dype røtter som Libanon.
7 Hans grener skal bre seg ut, og hans skjønnhet skal være som et vakkert oliventre, med duft som fra Libanon.
5 Herrens røst knuser sedrene; Han knuser sedrene i Libanon.
6 'Som elver som breder seg, som hager ved elver, som aloeser Herren har plantet, som sedertre ved vann.'
14 Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
33 Da skal trærne i skogen synge av glede for Herrens nærvær, for han kommer for å dømme jorden.
19 Men du er kastet bort fra graven din som en foraktet grein, dekket av de døde, stukket av sverd, kastet ned i ruinen som et trampet lik.
17 Er det ikke snart Libanon skal forvandles til en fruktbar åker, og den fruktbare åkeren regnes som en skog?
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og vær konge over oss.'
10 Men Herren skal heve fiendene til Resins, motstandere mot dem, og samle deres motstandere.
19 Men det vil hagle når skogen faller, og byen vil bli ydmyket i lavlandet.
15 Skal øksen heve seg mot den som bruker den? Eller skal saga opphøye seg over den som sager med den? Som om stokken kunne svinge dem som løfter den, eller som om staven kunne løfte dem som ikke er av tre!
12 Marken skal juble, og alt som finnes der. Da skal alle trær i skogen rope av glede.
14 Så sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og vær konge over oss!'