Jeremia 3:16
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied{H7235} and increased{H6509} in the land,{H776} in those days,{H3117} saith{H5002} Jehovah,{H3068} they shall say{H559} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of Jehovah;{H3068} neither shall it come{H5927} to mind;{H3820} neither shall they remember{H2142} it; neither shall they miss{H6485} it; neither shall it be made{H6213} any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied{H7235}{(H8799)} and increased{H6509}{(H8804)} in the land{H776}, in those days{H3117}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}, they shall say{H559}{(H8799)} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of the LORD{H3068}: neither shall it come{H5927}{(H8799)} to mind{H3820}: neither shall they remember{H2142}{(H8799)} it; neither shall they visit{H6485}{(H8799)} it; neither shall that be done{H6213}{(H8735)} any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle nasjoner skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem. Og de skal ikke lenger følge sine onde hjerter.
18 I de dagene skal Judas hus forenes med Israels hus, og de skal sammen komme fra nordlandet til landet jeg ga deres fedre som eiendom.
13 Derfor vil jeg kaste dere bort fra dette landet til et land dere ikke kjenner, hverken dere eller deres fedre. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke skåne dere.
14 "Derfor, se, dager kommer," sier Herren, "da man ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av Egypt.'
33 Men dette skal være den pakten som jeg vil inngå med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres innerste og skrive den på deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34 De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror, og si: ‘Kjenn Herren,’ for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerninger og ikke lenger huske deres synder.
16 Det skal ikke lenger være en trygg havn for Israels hus, og de vil minnes sine synder ved å vende seg mot dem. Så skal de vite at jeg er Herren Gud.
7 Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da vil det ikke lenger bli sagt: Som Herren har sagt, han som førte Israels barn ut av Egypt.
3 De befalte folket: 'Når dere ser Paktens Ark til Herren deres Gud, og levittprestene som bærer den, skal dere bryte opp fra plassen deres og følge etter den.'
15 Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal lede dere med visdom og forståelse.
11 Men nå er jeg ikke lenger som i de tidligere dager mot dette folket, sier Herren, Gud over hærskarene.
4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem med omsorg, og de skal ikke bli redde eller skjelve mer, og de skal ikke mangle noe, sier Herren.
5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels og Judas hus.
10 Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
11 Da skal du svare dem: Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente og tilba dem. De forlot meg og holdt ikke min lov.
24 Men det skal skje, hvis dere nøye hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den.
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre heltende på dere.
19 Og når dere spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort oss alt dette?' skal du svare dem: 'Fordi dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
18 Husk ikke de forrige tingene, og glem ikke det som har vært.
6 De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
36 Hvis disse ordningene skulle svikte foran meg, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre fra å være et folk for mitt ansikt for evig.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode løftet jeg ga til Israels hus og til Judas hus.
10 Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og uten dyr, og i alle dens byer, skal det igjen være beiteplasser hvor hyrder lar sauene hvile.
8 Jeg vil ikke lenger la Israel vandre bort fra den jorden som jeg gav deres fedre, så fremt de bare holder fast ved å gjøre alt det jeg har befalt dem, hele loven, forskriftene og dommene som Moses gav dem.
34 Til denne dag følger de sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren, og de følger ikke hans lover og forskrifter, eller den lov og de bud som Herren gav til Jakobs etterkommere, som han kalte Israel.
26 Levittene trenger derfor ikke lenger å bære tabernaklet og alle gjenstandene til tjenesten.
16 Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
40 Jeg vil pålegge dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal glemmes.
8 Prestene spurte ikke: "Hvor er Herren?" De som forvalter Loven, kjente meg ikke; vokterne sviktet meg, profetene spådde i Baals navn og fulgte dem som ikke kan hjelpe.
4 For i mange dager skal Israels barn være uten konge og uten leder, uten offer og uten gudebilder, uten prestehåndledd og husguder.
5 Etter dette skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David, sin konge; de skal ære Herren med respekt og sette pris på hans godhet i de siste dager.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, ditt press og det harde arbeidet du må utføre,
9 Det skal skje på den dagen, sier Herren, at hjerter hos kongen og prinsene skal miste motet; prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli fylt med undring.
9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
17 Jeg vil gi henne vingårdene derfra og Akors dal til en håpens dør; der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som den dagen hun dro opp fra Egypt.
8 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket som tynger deg, og rive dine bånd i stykker.
32 Det som kommer opp i deres sinn skal ikke skje, det dere sier: Vi vil være som folkene, som slektene i landene, som tjener ved tre og stein.
16 Herrens ord kom til meg, og han sa:
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
31 Se, dager kommer da jeg skal hogge av din styrke og din fars ætt, så ingen i din husstand skal bli gammel.
3 Så sa han til levittene, som var dyktige til å undervise hele Israel og var viet til Herren: Sett den hellige paktens ark i huset som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, har bygget. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Nå skal dere tjene Herren deres Gud og hans folk Israel.
27 Israelittene spurte Herren, for arkene med Guds pakt var der på den tiden.
33 Når dette folket, eller en profet, eller en prest spør deg: Hva er Herrens budskap? Da skal du si til dem: Dere er byrden! Jeg vil forkaste dere, sier Herren.
36 Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for alles eget ord blir byrden. Dere har forvrengt ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
32 Derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal kalles Tofet eller Ben-Hinnom-dalen, men Drapsdalen. De skal begrave i Tofet fordi det ikke er noe annet sted.