Jeremia 31:21
Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Legg hjertet ditt til veien, stien du har gått. Vend tilbake, Israel, jomfru, vend tilbake til byene dine.
Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Legg hjertet ditt til veien, stien du har gått. Vend tilbake, Israel, jomfru, vend tilbake til byene dine.
Sett opp veimerker, reis varder! Vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru Israel, vend tilbake til dine byer.
Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
Sett opp veimerker, lag deg høye steiner; vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimarkører, lag høye hauger; vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, O jomfru av Israel, vend tilbake til dine byer.
Sett deg opp veimerker, reis opp merkesteiner, gi akt på veien du har gått! Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til byene dine.
Reis veiskilt for deg, sett opp veimerkene. Gi akt på veien, stien du vandret. Vend tilbake, jomfru av Israel, kom tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimerker, bygg høye hauger; vend ditt hjerte mot veien du en gang gikk. Vend om, jomfru i Israel, og vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Set up road markers for yourself; make guideposts. Take note of the road, the way by which you traveled. Return, O virgin Israel, return to your towns.
Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Husk veien, veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene.
Opreis dig Monumenter, sæt dig Ihukommelsesstøtter, sæt dit Hjerte til den banede Vei, den Vei, som du haver vandret paa; vend om, Israels Jomfru! vend om til disse dine Stæder.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, even the way which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Reis deg skilt og lag deg veivisere: vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk: vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Set up waymarks, make high heaps: set your heart toward the highway, the way you came: turn again, O virgin of Israel, turn again to these your cities.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, even the way which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Sett opp veivisere, lag veimerker; sett ditt hjerte mot veien, ja den veien du gikk: vend tilbake, jomfru av Israel, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere for deg. Vend ditt hjerte til veien, veien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere; sett ditt hjerte på veien, den veien du gikk: vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere for deg selv: legg merke til veien, til og med den veien du gikk: vend tilbake igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Get the watchmen, prouyde teachers for the: set thine herte vpon the right waie, that thou shuldest walke, and turne agayne: (o thou doughter of Israel,) turne agayne to these cities of thyne.
Set thee vp signes: make thee heapes: set thine heart towarde the path and way, that thou hast walked: turne againe, O virgine of Israel: turne againe to these thy cities.
Make thy selfe markes, set vp heapes of stone, set thine heart vpon the way that thou didst walke, and turne againe O thou daughter of Israel, turne agayne to these cities of thine.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, [even] the way [which] thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Set up road signs, make guideposts; set your heart toward the highway, even the way by which you went: turn again, virgin of Israel, turn again to these your cities.
Set up for thee signs, make for thee heaps, Set thy heart to the highway, the way thou wentest, Turn back, O virgin of Israel, Turn back unto these thy cities.
Set thee up waymarks, make thee guide-posts; set thy heart toward the highway, even the way by which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Set thee up waymarks, make thee guide-posts; set thy heart toward the highway, even the way by which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Put up guiding pillars, make road signs for yourself: give attention to the highway, even the way in which you went: be turned again, O virgin of Israel, be turned to these your towns.
Set up road signs, make guideposts; set your heart toward the highway, even the way by which you went: turn again, virgin of Israel, turn again to these your cities.
I will say,‘My dear children of Israel, keep in mind the road you took when you were carried off. Mark off in your minds the landmarks. Make a mental note of telltale signs marking the way back. Return, my dear children of Israel. Return to these cities of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hvor lenge vil du vike av, du som vender deg bort? For Herren har skapt noe nytt på jorden - en kvinne skal omgi en mann.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Enda en gang skal de si dette ordet i Juda land og i byene når jeg vender deres skjebne: ‘Må Herren velsigne deg, du rettferdighets bolig, hellige fjell.’»
4Jeg vil bygge deg opp igjen, og du skal bygges opp, jomfru Israel. Du skal igjen ta dine tamburiner og gå ut i glede.
6Vend tilbake til Ham, dere som har snudd ryggen til, Israels barn!
1Hvis du, Israel, vender tilbake til meg, sier Herren, og fjerner avgudene dine fra mitt ansikt, så skal du ikke avvike fra meg.
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres Herre. Jeg vil samle dere, én fra en by og to fra en familie, og føre dere til Sion.
2Gå og forkynn i Jerusalems ører og si: "Slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms kjærlighet, din brudetids hengivenhet, da du fulgte meg gjennom ørkenen, i et fruktbart land."
1Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.
2Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
1Samaria skal bli holdt ansvarlig for sitt opprør mot Gud. De skal falle for sverd, og konsekvensene skal ramme også barna deres. Gravide kvinner skal bli tatt bort.
6Jeg vil ikke ha medynk med barna hennes, for de er utuktige barn.
7For deres mor har drevet hor; hun som unnfikk dem har gjort seg skam. Hun sa: 'Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
20Sannelig, som en hustru svikter sin følgesvenn, så har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
21En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres Herre. Jeg vil ta vare på dere, én fra en by og to fra en familie, og føre dere til Sion.
1Kan en mann sende sin kone bort, og hun dra bort etter andre elskere? Kan han da bare overse henne og nekte at noe har skjedd? Ville ikke dette landet bli helt ødelagt? Likevel, selv etter at du har vært utro med mange elskere, sier Herren: "Kom tilbake til meg."
2Se opp mot høydene og merk deg stedene der du har vært utro, som en som ser på vakt i ørkenen. Du har gjort landet urent med ditt hor og din ondskap.
6Herren sa til meg i kong Josias tid: "Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun klatret opp på hver høyde og under hvert grønt tre for å drive hor."
7Og jeg sa: 'Etter alt dette vil hun vende tilbake til meg.' Men hun kom ikke tilbake, og enda mer overraskende var det at hennes troløse søster, Judah, så hva som skjedde.
21Led oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om; forny våre dager slik de var før.
10Gå, gå gjennom portene! Forbered veien for folket! Bygg, bygg veien! Rens den for steiner! Løft et banner for folkene!
4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
31O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.
33Hvorfor pynter du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært dine veier til å gjøre det onde.
31Da du bygde dine forhøyninger på hvert gatehjørne og gjorde dine opphøyde steder på hvert gatehjørne; men du var ikke som en prostituert, fordi du foraktet belønning.
18Så sier Herren: Se, jeg skal føre Jakobs telt tilbake fra fangenskap og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå på sitt rette sted.
19Derfor sier HERREN: Hvis du omvender deg, vil jeg føre deg tilbake. Du skal stå foran meg. Hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du må ikke vende tilbake til dem.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall vil dømme deg. Kjenn og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant nasjonene, hvem har hørt noe lignende? Israel, som jomfru, har gjort noe forferdelig.
8La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
27Jeg har satt deg til prøve blant folket mitt, som en sterk festning, så du kan kjenne og prøve deres veier.
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer og si: ‘Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde vokter sin flokk.’
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem og profeter mot templet i Israel og mot Teman.
25På toppen av hver vei bygde du dine høye steder og gjorde din skjønnhet til noe avskyelig. Du spredte bena for enhver forbipasserende og økte din utukt.
11Så si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykker mot dere, og jeg har utarbeidet en plan mot dere. Vend nå hver enkelt tilbake fra sin onde vei og forbedre deres veier og handlinger.
16Ta opp din lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill vakre melodier, syng mange sanger, så du kan bli husket.
21Dine ører skal høre et ord bak deg si: «Dette er veien, gå på den», uansett om du går til høyre eller venstre.
20Er ikke Efraim min elskede sønn, mitt kjære barn? For hver gang jeg nevner ham, husker jeg ham mer og mer. Derfor bruser mitt hjerte for ham. Jeg vil vise barmhjertighet mot ham, sier Herren.
12Derfor vil jeg gjøre dette mot deg, Israel, forbered deg på å møte din Gud, Israel!
6Herren har kalt deg som en hustru forlatt og mismodig i ånden, som en ung hustru som ble forkastet, sier din Gud.
55Dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vil vende tilbake til deres tidligere tilstand. Samaria og hennes døtre vil vende tilbake til deres tidligere tilstand. Og du og dine døtre vil vende tilbake til deres tidligere tilstand.
17«Det er håp for din fremtid, sier Herren, og dine barn skal komme tilbake til sitt eget land.»
18Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
8Du er Israels håp, vår frelser i trengselens tid. Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stikker innom for natten?
6Brevene ble levert av budbringere som gikk fra by til by i Israel og Juda på befaling fra kongen og hans ledere. De sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud. Da vil han også vende seg mot dere som er igjen fra bortføringen av Assyrias konger.'
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kan jeg behandle deg som Seboim? Mitt hjerte snur seg i meg, og all min medlidenhet våkner.
11Også for deg, Juda, er det fastsatt en tid for innhøsting, når jeg gjenoppretter mitt folks tilstand.
14Det skal bli sagt: Gjør veien bred, gjør veien bred, rydd veien, ta bort hindringene fra veien til mitt folk!