Jobs bok 32:5
Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
Da Elihu så at det ikke kom noe svar fra disse tre mennene, ble hans vrede tent.
Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han harm.
Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han harm.
Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble hans vrede opptent.
Da Elihu så at de tre mennene ikke svarte, ble han opprørt.
Da Elihu så at det ikke var noe svar i de tre menns munn, ble han sint.
Men da Elihu så at det ikke var noe svar fra de tre mennene, ble han sint.
Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble hans vrede tent.
Da Eliu så at disse tre mennene ikke ga noe svar, ble hans vrede tent.
Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble hans vrede tent.
Men da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på de tre mennene, ble han sint.
When Elihu saw that there was no response in the mouths of the three men, his anger was aroused.
Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
Der Elihu saae, at der var intet Svar i de tre Mænds Mund, da optændtes hans Vrede.
When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, then his wrath was kindled.
Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble han opprørt.
When Elihu saw that there was no answer in the mouths of these three men, his wrath was kindled.
When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, then his wrath was kindled.
Da Elihu så at det ikke var noe svar fra de tre mennene, ble han sint.
Da Elihu så at det ikke var noe svar fra de tre mennene, ble han enda mer sint.
Men da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble vreden hans tent.
Og da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han veldig sint.
So when Eliu ye sonne of Barachel ye Bussite sawe, that these thre men were not able to make Iob answere, he was myscontent:
So when Elihu saw, that there was none answere in the mouth of the three men, his wrath was kindled.
So when Elihu sawe that these three men were not able to make Iob aunswere, he was miscontent.
When Elihu saw that [there was] no answer in the mouth of [these] three men, then his wrath was kindled.
When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
And Elihu seeth that there is no answer in the mouth of the three men, and his anger burneth.
And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
And when Elihu saw that there was no answer in the mouth of the three men, he was very angry.
When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.
But when Elihu saw that the three men had no further reply, he became very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Disse tre menn sluttet å svare Job, fordi han anså seg selv som rettferdig.
2Da ble Elihu, sønn av Barakel fra Buz, av Ram-familien, svært sint. Han var sint på Job fordi han anså at Job prøvde å rettferdiggjøre seg selv fremfor Gud.
3Han var også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen svar å gi, men likevel erklærte Job som skyldig.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre enn ham og visdommen som følger med alder var tydelig.
6Elihu, sønn av Barakel fra Buz, begynte å tale og sa: "Jeg er ung, men dere er gamle. Derfor holdt jeg meg tilbake og turte ikke å dele mine tanker med dere."
7Jeg trodde at de eldre ville tale, og at årene ville bære med seg visdom.
1Elihu begynte å tale:
1Elihu svarte og sa til Job, "Hør på meg!"
7Da Herren Gud hadde sagt disse ordene til Job, talte Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sannheten om meg, slik som min tjener Job har gjort.
1Elihu begynte å tale:
2Vent på meg, så skal jeg gi en mer detaljert forklaring, for jeg har mer budskap å dele om Gud.
11Jeg har ventet på deres ord, og lyttet til deres argumenter mens dere søkte etter svar.
12Jeg har lyttet til dere, men ingen av dere har overbevist Job eller svart på hans ord.
13Vær forsiktige så dere ikke sier: 'Vi har funnet visdom; Gud må motbevise ham, ikke et menneske.'
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, så jeg vil ikke svare ham med det dere har sagt.
15De er lamslåtte; de svarer ikke mer. Ordene har sviktet dem.
16Skal jeg vente nå når de ikke taler, når de står der og ikke svarer?
1Herren svarte Job og sa til ham:
2Kan den som strides med Den Allmektige beskylde ham? Den som anklager Gud, bør svare.
3Job svarte Herren og sa til ham:
1Elifas, Temanitten, svarte med sine tanker.
2Blir du lett berørt når noen henvender seg til deg? Hvem kan virkelig holde tilbake sine ord?
1Elifas fra Teman begynte å svare:
1Job sa:
1Elifas fra Teman svarte og sa til Job:
1Ijob svarte vennene sine med en klar stemme:
1Job svarte og sa:
31Hør på meg, Job, og lytt; vær stille, så jeg kan tale.
32Hvis du har noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å gi deg rett.
1Da svarte Job og begynte å svare:
2Job svarte og sa:
1Job svarte og sa:
15Nå, fordi han ikke straffer sin vrede og ofte overser det,
1Deretter svarte Job Herren Gud og sa:
35Job taler uten innsikt, og hans ord mangler forståelse.
36Kanskje Job må prøves til det ytterste, fordi han svarer som en lovbryter.
1Job svarte:
1Job svarte dem og sa med en dyp følelse:
1Bildad fra Shuah sa:
1Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
5Da taler han til dem i sin vrede, og i sin raseri skremmer han dem.
13Hvorfor fører du sak mot ham som ikke svarer på sine ord?
5Jeg har talt én gang, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.
6Da svarte Herren Job midt i stormen og sa:
1Bildad, fra Shuhit, svarte Job:
3Når vil disse ordene ta slutt? Hva er grunnen til at du svarer slik?
3Jeg ble stille og lot være å si noe; jeg visste at det ville vært best for meg å tale, men sorgen vokste i meg.
6Da jeg hørte deres klager og disse ordene, ble jeg meget sint.
1Da svarte Job og sa høyt: