Dommernes bok 11:10
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
The elders of Gilead said to Jephthah, 'The Lord is our witness; we will certainly do as you say.'
De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
Da sagde de Ældste af Gilead til Jephthah: Herren skal være Tilhører imellem os, dersom vi ikke skulde gjøre saaledes efter dine Ord.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
And the elders of Gilead said to Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not do according to your words.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
The Elders of Gilead saide vnto Iephthae: The LORDE be hearer betwene vs, yf we do not as thou hast sayde.
And the Elders of Gilead saide to Iphtah, The Lorde be witnesse betweene vs, if we doe not according to thy wordes.
And the elders of Gilead sayd to Iephthah: The Lorde be witnesse betweene vs, if we do not according to thy wordes.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
The elders of Gilead said to Jephthah, Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do.
And the elders of Gilead say unto Jephthah, `Jehovah is hearkening between us -- if according to thy word we do not so.'
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the responsible men of Gilead said to Jephthah, May the Lord be our witness: we will certainly do as you say.
The elders of Gilead said to Jephthah, "Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do."
The leaders of Gilead said to Jephthah,“The LORD will judge any grievance you have against us, if we do not do as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'
27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
28Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.
29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.
30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.
5De sa til Jeremias: 'Måtte Herren være et troverdig vitne mot oss dersom vi ikke følger alt det Herren, din Gud, har sendt deg for å si til oss.'
1Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'
2Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'
5Gileads menn kontrollerte ferdselsveiene ved Jordan mot Efraim. Når noen av dem fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead: 'Er du en efraimit?' Når han svarte: 'Nei,'
14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'
27'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'
28'Vi sa til oss selv: Hvis de sier dette til oss eller til våre etterkommere i fremtiden, skal vi svare: Se på kopien av Herrens alter som våre forfedre har laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.'
28De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.
7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’
22Josva sa da til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren, for å tjene ham.» Og de sa: «Vi er vitner.»
32Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
34Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.
18Gileads høvdinger sa til hverandre: Hvem vil lede oss i kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.
23'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'
24Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.»
20«Her er det vi skal gjøre med dem: La dem leve, for at vi ikke skal få vrede over oss på grunn av den eden vi sverget dem.»
31Gadittene og Rubenittene svarte: Det som Herren har sagt til dine tjenere, vil vi gjøre.
1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
27Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.»
10Mennene i Jabesj sa til Nahas: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og så får dere gjøre med oss som dere vil.»
35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»
28Samle til meg alle stammeeldste og tilsynsmenn, så jeg kan tale disse ordene for deres ører, og kalle himmel og jord som vitner mot dem.
20Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
40å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
5Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
5Så jeg skal oppfylle eden jeg har sverget til deres fedre om å gi dem et fruktbart land, et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.'
12De svarte: 'Vi skal gi det tilbake og kreve ingenting av dem. Vi skal gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre det de lovet.