Dommernes bok 11:10

GT, oversatt fra Hebraisk

De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 42:5 : 5 De sa til Jeremias: 'Måtte Herren være et troverdig vitne mot oss dersom vi ikke følger alt det Herren, din Gud, har sendt deg for å si til oss.'
  • 1 Mos 31:50 : 50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
  • Jer 29:23 : 23 For de har begått avskyelige handlinger i Israel. De har bedratt sine medmennesker og talt løgnaktige ord i mitt navn, ord som jeg ikke befalte dem. Jeg vet det, og jeg er vitne til det, sier Herren.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.
  • 2 Mos 20:7 : 7 Du skal ikke misbruke navnet til Herren din Gud, for Herren vil ikke la den uskyldige gå fri som misbruker hans navn.
  • 5 Mos 1:16 : 16 På den tiden befalte jeg deres dommere og sa: Hør på tvistene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.
  • 1 Sam 12:5 : 5 Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
  • 1 Sam 24:12 : 12 Se, min far! Se enden av kappen din i min hånd. Jeg skar av enden av kappen din, men drepte deg ikke. Forstå at det ikke er noe ondt eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger meg for å ta mitt liv.
  • Sak 5:4 : 4 'Jeg skal slippe den løs,' sier Herren, Allhærs Gud. 'Den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære både tre og stein.'
  • Mal 3:5 : 5 Jeg vil komme nær dere til doms; jeg skal være et raskt vitne mot trollmenn, ekteskapsbrytere, dem som sverger falskt, de som holder tilbake den daglønte lønnen, undertrykker enker og farløse, og avviser innflyttere i strid med loven, og ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • 1 Mos 16:5 : 5 Sarai sa til Abram: «Min nød er din skyld! Jeg ga min slavekvinne til deg, men nå, når hun ser at hun er gravid, forakter hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!»
  • 1 Mos 21:23 : 23 Sverg nå til meg her ved Gud at du ikke vil være uærlig mot meg, mine etterkommere eller mine kommende generasjoner, men at du vil vise meg, som jeg har vist deg, vennlighet i alle saker og mot det landet jeg bor i.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'

  • 83%

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dere mislikte meg og drev meg bort fra min fars hus. Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'

  • 80%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.

    29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'

    31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.

  • 5De sa til Jeremias: 'Måtte Herren være et troverdig vitne mot oss dersom vi ikke følger alt det Herren, din Gud, har sendt deg for å si til oss.'

  • 73%

    1Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'

    2Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'

    4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'

    5Gileads menn kontrollerte ferdselsveiene ved Jordan mot Efraim. Når noen av dem fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead: 'Er du en efraimit?' Når han svarte: 'Nei,'

  • 72%

    14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'

  • 72%

    27'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'

    28'Vi sa til oss selv: Hvis de sier dette til oss eller til våre etterkommere i fremtiden, skal vi svare: Se på kopien av Herrens alter som våre forfedre har laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.'

  • 28De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.

  • 7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 17Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'

  • 11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’

  • 22Josva sa da til folket: «Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren, for å tjene ham.» Og de sa: «Vi er vitner.»

  • 32Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.

  • 34Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.

  • 3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.

  • 18Gileads høvdinger sa til hverandre: Hvem vil lede oss i kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.

  • 69%

    23'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'

    24Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

  • 69%

    19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.»

    20«Her er det vi skal gjøre med dem: La dem leve, for at vi ikke skal få vrede over oss på grunn av den eden vi sverget dem.»

  • 31Gadittene og Rubenittene svarte: Det som Herren har sagt til dine tjenere, vil vi gjøre.

  • 1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 27Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.»

  • 10Mennene i Jabesj sa til Nahas: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og så får dere gjøre med oss som dere vil.»

  • 35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

  • 10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»

  • 28Samle til meg alle stammeeldste og tilsynsmenn, så jeg kan tale disse ordene for deres ører, og kalle himmel og jord som vitner mot dem.

  • 20Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'

  • 40å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.

  • 5Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»

  • 5Så jeg skal oppfylle eden jeg har sverget til deres fedre om å gi dem et fruktbart land, et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.'

  • 12De svarte: 'Vi skal gi det tilbake og kreve ingenting av dem. Vi skal gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre det de lovet.