Dommernes bok 7:21
Hver mann sto på sin plass rundt leiren, og hele leiren brøt ut i skrik og flyktet.
Hver mann sto på sin plass rundt leiren, og hele leiren brøt ut i skrik og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.
Og de sto hver mann på sin plass rundt om leiren; og hele leiren løp, og skrek, og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Hele leiren løp, ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Alle stilte seg i sine plasser rundt garnisonen, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Hver mann stod på sin plass rundt leiren, men alle i leiren begynte å løpe. De skrek og flyktet.
Each man stood in his place around the camp, and the Midianites ran, crying out as they fled.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de stode, hver paa sit Sted omkring Leiren; da løb den ganske Leir, og de skrege og flyede.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
And they stood every man in his place around the camp, and all the army ran, and cried out, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
De stod hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren løp, skrek og flyktet.
De sto på sin post rundt leiren og hele leiren løp bort, ropte og flyktet.
De sto rundt leiren, hver mann på sin plass, og hele hæren spratt opp, ropte høyt og flyktet.
And euery one stode in his place aboute the hoost. Then ranne all the hoost, and cried and fled.
And they stoode, euery man in his place round about the hoste: and all the hoste ranne, and cryed, and fled.
And they stoode styll, euery man in his place rounde about the hoast: And all the hoast ranne, and cryed, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
They stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
And they stand each in his place, round about the camp, and all the camp runneth, and they shout, and flee;
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put `them' to flight.
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
Then they made a line round the tents, every man in his place; and all the army, awaking from sleep, came running out, and with loud cries went in flight.
They stood every man in his place around the camp; and all the army ran; and they shouted, and put [them] to flight.
They stood in order all around the camp. The whole army ran away; they shouted as they scrambled away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da de 300 basunene lød, snudde Herren en manns sverd mot hans venn i hele leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasitta, mot Serera, så langt som grensen til Abel-Mehola, ved Tabbat.
23Israels menn fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble sammenkalt, og de forfulgte midjanittene.
24Gideon sendte budbærere til hele Efraims fjelland og sa: 'Kom ned og møt Midjanittene, og ta kontroll over elveleiene fram til Bet-Bara og Jordan!' Så ble alle Efraims menn samlet, og de tok kontroll over elveleiene frem til Bet-Bara og Jordan.
14Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
15Da Gideon hørte drømmen og dens tolkning, bøyde han seg i ærefrykt. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Reis dere! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.'
16Så delte han de 300 mennene i tre grupper og ga dem alle basuner, tomme krukker og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: 'Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg når utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.'
18Når jeg og alle som er med meg blåser i basunene, skal også dere blåse i basunene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved den midterste nattevakt, akkurat når vaktene ble skiftet. De blåste i basunene og knuste krukkene.
20Da blåste de tre gruppene i basunene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og basunene i høyre for å blåse og ropte: 'Sverd for Herren og for Gideon!'
1Tidlig om morgenen sto Jerubba'al (som er Gideon) opp med hele folket som var med ham, og de leirene til Midjanitene lå nordover i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
3Nå skal du rope ut for folket og si: 'Hvem som er redd og skjelver, kan gå hjem.' Så vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: 'Folket er fremdeles for mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg teste dem der. Den jeg sier skal bli med deg, skal gå med deg.'
5Gideon førte folket ned til vannet, og Herren sa til ham: 'Alle som drikker av vannet med tungen som en hund, skal du skille ut; likeså alle som bøyer kne for å drikke.'
6Antallet av dem som lepjet vann i hånden og førte det til munnen, var 300 menn. Resten av folket knelte ned for å drikke.
7Da sa Herren til Gideon: 'De 300 menn som drikker, skal jeg frelse dere og gi Midjan i dine hender. La alle de andre folkene gå hjem.'
8Så tok de med seg proviant og basuner, mens Gideon sendte alle Israels menn hjem, men beholdt de 300 mennene. Midjanittenes leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: 'Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.'
7Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
33Alle Midjanittene, Amalekittene og folket fra øst samlet seg og krysset over. De slo leir i Jisreeldalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Abieserittene samlet seg og fulgte ham.
35Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hæren sin på omtrent femten tusen menn, allesammen som var igjen av østfolkene; for hundre og tjue tusen menn som bar sverd, var blitt drept.
11Gideon dro opp veien mot teltbeboerne øst for Nobah og Jogbehah, og han overrasket hæren i det øyeblikket de følte seg trygge.
12Sebah og Salmunna rømte, men han forfulgte dem og fanget de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna; hele hæren ble skremt av dette.
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen for å lure dem.
7Som krigere stormer de frem, som soldater klatrer de over murene. Hver av dem følger sin egen vei og viker ikke fra sine stier.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de fra ham i stor frykt.
4Gideon kom til Jordan og krysset elven med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte tappert forfølgelsen.
22Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
5Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
6De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil tenke: ‘De flykter fra oss som før.’ Da skal vi trekke oss tilbake for å få dem til å følge etter.
52Israels folk skal slå leir hver mann i sin leir og under sitt banner, etter sine hærer.
15For de flyktet fra sverd, fra et hevet sverd, fra en spent bue og fra krigens tunge byrde.
21Sebah og Salmunna sa: «Reis deg selv og slå oss i hjel, for som en mann er, slik er hans styrke.» Så steg Gideon frem og drepte Sebah og Salmunna og tok de ornamentene som var på halsene til kamelene deres.
14Juda vendte seg om, og se, da hadde de striden foran seg og bak seg. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
12Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.
5Når dere blåser alarmsignalet, skal leirene som ligger øst for tabernaklet bryte opp.
20Da folket ropte, og de blåste i hornene, skjedde det: Med en gang folket hørte lyden av hornene og ropte høyt, falt muren sammen innunder seg selv, og folket gikk rett inn i byen, hver fra sin plass, og inntok byen.
14Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
22Når alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområde hørte at filisterne hadde flyktet, sluttet de seg og til kampen og forfulgte dem.
33Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea.
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, hevet filistrenes herrer seg mot Israel. Da Israelittne fikk vite dette, ble de redde for filistrene.