1 Krønikebok 21:19
David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
So David went up in obedience to the word that Gad had spoken in the name of the LORD.
David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
Saa gik David op efter Gads Ord, som han talede i Herrens Navn.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
And David went up at the word of Gad, which he spoke in the name of the LORD.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
David gikk opp som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
And David{H1732} went up{H5927} at the saying{H1697} of Gad,{H1410} which he spake{H1696} in the name{H8034} of Jehovah.{H3068}
And David{H1732} went up{H5927}{(H8799)} at the saying{H1697} of Gad{H1410}, which he spake{H1696}{(H8765)} in the name{H8034} of the LORD{H3068}.
So Dauid wente vp acordinge to ye worde of Gad, which he spake in the name of the LORDE.
So Dauid went vp according to the saying of Gad, which he had spoken in the Name of the Lorde.
And Dauid went vp according to the saying of Gad whiche he spake in the name of the Lorde.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
And David goeth up by the word of Gad, that he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up, as Gad had said in the name of the Lord.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
So David went up as Gad instructed him to do in the name of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
18 Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Arauna.'
19 David gikk da opp i overensstemmelse med Guds ord, slik Herren hadde befalt.
20 Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Arauna sa: 'Hvorfor har kongen kommet til meg?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pestens herjinger kan stanses fra folket.'
16 David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
17 David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
18 Herrens engel ba Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på terskelplassen til jebusitten Ornan.
9 Herren talte åpenbart til Gad, Davids seer, og sa:
10 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre alternativer foran deg. Velg ett av dem, så vil jeg handle deretter.
11 Gad kom til David og sa til ham: 'Så sier Herren: Velg en av disse alternativene!'
11 Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
12 'Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre alternativer; velg en av dem, så vil jeg gjennomføre det mot deg.'
13 Så kom Gad til David og talte til ham: 'Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i ditt land i tre dager? Nå må du vurdere og se hva jeg skal svare deg som sendte meg.'
14 David sa til Gad: 'Jeg er veldig redd. La oss heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender.'
20 Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
22 David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi det til meg for full pris, så vi kan stoppe pesten over folket.'
23 Ornan sa til David: 'Ta det, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeplattformene til ved, og hveten til grødeofferet. Jeg gir deg alt dette.'
24 Men kong David sa til Ornan: 'Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ofre for Herren noe som tilhører deg, eller ofre brennoffer som ikke koster meg noe.'
25 David betalte Ornan seks hundre sjekler gull for stedet.
26 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.
27 Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham ved jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29 Herren sitt tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden på offerhaugen i Gibeon.
30 David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
5 Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke hos Moab! Dra videre til Judea.' Så dro David og kom til skogen Heret.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
19 David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
1 David sa: «Dette er huset til Herren, det hellige stedet, og dette er alteret for brennoffer i Israel.»
25 David gjorde som Herren befalte ham, og han slo filisterne, fra Geba til Gezer.
2 David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
20 Tidlig neste morgen overlot David flokken til en gjeter, tok med seg forsyningene og dro, slik Jesse hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut for å stille seg opp og ropte sitt kamprop.
1 Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
8 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av tapre krigere.
10 Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
10 David spurte Gud: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte ham: 'Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.'
20 David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.
13 David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hender.'
2 David og alle mennene som var med ham, forlot Ba'ale-Judah for å hente Herrens ark, som bærer navnet til Herren, hærskarenes Gud, som troner mellom kjerubene.
31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat som het Goliat, frem fra filisternes linjer. Han ropte det samme som før, og David hørte det.
30 David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
12 Kongen David fikk høre at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide på grunn av Guds ark. Da gikk David og hentet Guds ark fra Obed-Edoms hus og førte den med stor glede til Davidsbyen.
32 Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
19 Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'
23 Da David spurte Herren, sa han: "Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom inn i flanken deres ved baktrærne."
4 David spurte igjen Herren, og Herren svarte ham: «Stå opp og dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
19 Saul fikk snart vite at David var i Na’jot i Rama.