1 Korinterne 8:2
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
{G1161} If{G1487} any man{G5100} thinketh{G1380} that he knoweth{G1492} anything,{G5100} he knoweth{G1097} not{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163} to know;{G1097}
And{G1161} if any man{G1536} think{G1380}{(G5719)} that he knoweth{G1492}{(G5760)} any thing{G5100}, he knoweth{G1097}{(G5758)} nothing{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163}{(G5748)} to know{G1097}{(G5629)}.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth `him' to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Angående mat som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap oppblåser, men kjærlighet bygger opp.
3 Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.
4 Når det gjelder å spise de ting som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud er ingenting i verden, og at det er ingen annen Gud enn én.
3 For hvis noen mener at han er noe, når han er intet, bedrar han seg selv.
37 Hvis noen mener seg å være en profet, eller åndelig, la ham erkjenne at de ting jeg skriver til dere er Herrens bud.
38 Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.
10 Men Gud har åpenbart dem for oss ved sin Ånd: for Ånden gransker alle ting, ja, til og med de dype ting av Gud.
11 For hvem blant mennesker vet hva som er i mennesket, unntatt menneskets ånd i ham selv? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, unntatt Guds Ånd.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen: for noen med samvittighet av avguden inntil denne time, spiser det som blir ofret til en avgud; og deres svake samvittighet blir besudlet.
8 Men mat anbefaler oss ikke til Gud: for verken om vi spiser, er vi bedre; eller om vi ikke spiser, er vi verre.
9 Men ta dere i akt at denne friheten deres ikke på noen måte blir til snublestein for de svake.
10 For om noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudens tempel, skal ikke samvittigheten til den som er svak bli oppmuntret til å spise ting som ofres til avguder;
11 Og gjennom din kunnskap skal den svake bror gå til grunne, for hvem Kristus døde?
14 Men det naturlige menneske mottar ikke tingene som tilhører Guds Ånd: for de er dårskap for ham: og han kan ikke kjenne dem, fordi de bedømmes åndelig.
15 Men den åndelige menneske bedømmer alle ting, men selv er han ikke bedømt av noen.
16 For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
18 La ingen bedra seg selv. Hvis noen blant dere synes å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, så han kan bli vis.
19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres egen list.
20 Og igjen: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.
21 Derfor, la ingen rose seg av mennesker. For alt er deres:
6 Og disse ting, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære i oss ikke å tenke over det som er skrevet, at ingen av dere er oppblåst for en mot en annen.
4 Han er stolt, og vet ingenting, men har bare en syk trang til stridsspørsmål og ordstrid, hvorav kommer misunnelse, strid, spott, onde mistanker,
4 For jeg vet ikke noe mot meg selv, men jeg er ikke derved rettferdiggjort: men han som dømmer meg, er Herren.
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis;
3 Og ved dette vet vi at vi kjenner ham, hvis vi holder hans bud.
4 Den som sier, jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
8 For når disse ting er i dere og får råde, da er dere ikke uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus;
9 den derimot som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt og har glemt hans renselse fra sine gamle synder.
15 La oss derfor, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og er dere annerledes påvirket, skal også Gud åpenbare dere dette.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg skjønne fullt ut, likesom jeg selv fullt ut er kjent.
12 La derfor den som mener han står se til at han ikke faller.
17 Den som da vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd.
2 Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
7 De vil gjerne være lovlærere, men de forstår verken det de sier, eller det de med styrke slår fast.
7 Ser I bare på det utvortes? Hvis noen mener om seg selv at han hører Kristus til, da la han først overveie med seg selv at likesom han hører Kristus til, så hører også vi Kristus til.
16 Så derfor fra nå av kjenner vi ingen etter kjødet; enda vi har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger på den måten.
1 Nå angående åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6 Men hvis jeg er uvitende i tale, er jeg ikke i kunnskap; men vi har på alle måter blitt tydelig gjort blant dere i alle ting.
16 Jeg sier igjen, la ingen tenke at jeg er en dåre; eller hvis ellers, likevel motta meg som en dåre, at jeg også kan skryte litt.
7 som alltid er i ferd med å lære, men aldri kan komme til erkjennelse av sannheten.
7 Tenk over hva jeg sier; og Herren gi deg forstand i alle ting.
18 og kjenner hans vilje, og godkjenner de bedre ting, opplært av loven;
19 og er overbevist om at du selv er veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørket,