1 Kongebok 2:30
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»
Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.
Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’
Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til Joab: 'Kongen sier: Kom ut!' Men Joab svarte: 'Nei, jeg vil dø her.' Benaia kom tilbake til kongen og fortalte hva Joab hadde sagt og hvordan han hadde svart.
When Benaiah reached the tent of the LORD, he said to Joab, 'The king says, “Come out.”' But Joab replied, 'No, I will die here.' So Benaiah went back to the king and reported, 'This is how Joab answered me.'
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
Og der Benaja kom til Herrens Paulun, da sagde han til ham: Saa siger Kongen: Gak ud; og han sagde: Nei, thi her vil jeg døe; og Benaja førte Svar tilbage til Kongen og sagde: Saa har Joab talet og saa svaret mig.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
And Benaiah came to the tabernacle of the Lord, and said to him, Thus says the king, Come forth. And he said, No; but I will die here. And Benaiah told the king this, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
Benaja gikk til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja brakte kongen et bud igjen og sa: Slik talte Joab, og slik svarte han meg.
Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
And whan Benaia came to the Tabernacle of the LORDE, he sayde vnto him: Thus sayeth the kynge: Come forth. He sayde: No, I wyl dye here. And Benaia tolde this vnto the kynge agayne. and sayde: Thus hath Ioab spoken, and thus hath he answered me.
And Benaiah came to the Tabernacle of the Lord, & sayd vnto him, Thus sayth the King, Come out; he sayde, Nay, but I will die here. Then Benaiah brought the King worde againe, saying, Thus sayd Ioab, & thus he answered me.
And Banaiah came to the tabernacle of the Lorde, and sayde vnto him: Thus sayeth the king, Come out. And he sayde: Nay, but I wil dye euen here. And Banaiah brought the king word againe, saying: Thus sayde Ioab, and thus he aunswered me.
And Benaiah came to the tabernacle of the LORD, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
Benaiah came to the Tent of Yahweh, and said to him, Thus says the king, Come forth. He said, No; but I will die here. Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah cometh in unto the tent of Jehovah, and saith unto him, `Thus said the king, Come out;' and he saith, `Nay, but here I die.' And Benaiah bringeth back the king word, saying, `Thus spake Joab, yea, thus he answered me.'
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of Jehovah, and said unto him, Thus saith the king, Come forth. And he said, Nay; but I will die here. And Benaiah brought the king word again, saying, Thus said Joab, and thus he answered me.
And Benaiah came to the Tent of the Lord and said to him, The king says, Come out. And he said, No; but let death come to me here. And Benaiah went back to the king and gave him word of the answer which Joab had given.
Benaiah came to the Tent of Yahweh, and said to him, "Thus says the king, 'Come forth!'" He said, "No; but I will die here." Benaiah brought the king word again, saying, "Thus said Joab, and thus he answered me."
When Benaiah arrived at the tent of the LORD, he said to him,“The king says,‘Come out!’” But he replied,“No, I will die here!” So Benaiah sent word to the king and reported Joab’s reply.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Nå, da nyheten kom til Joab – for Joab hadde fulgt Adonija, men ikke Absalom – flyktet han til Herrens telt og grep tak i alterets horn.
29Kongen fikk beskjed om at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret. Så sendte Salomo Benaja, Jehojadas sønn, med beskjeden: «Gå så bli med ham!»
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Måtte Gud straffe meg hardt hvis Adonija ikke har sagt dette med henblikk på sitt eget liv.»
24Nå, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget et hus for meg som han lovte, i dag skal Adonija dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jehojadas sønn, som slo ham i hjel.
26Til Abjatar, presten, sa kongen: «Gå til Anatot, til din eiendom. Du fortjener døden, men jeg vil ikke drepe deg nå fordi du bar Herrens ark for Gud for min far David og fordi du deltok i alle de motgangene min far gikk gjennom.»
34Så dro Benaja, Jehojadas sønn, opp og angrep og drepte ham. Han ble begravet ved sitt hus i ørkenen.
35Kongen satte Benaja, Jehojadas sønn, i hans sted over hæren. Kongen satte også Sadok, presten, i stedet for Abjatar.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; ikke dra noe sted fra.
32Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
36Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
46Så gav kongen befaling til Benaja, Jehojadas sønn; han gikk ut og slo Sjimi i hjel. Dermed ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
42Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
4Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.
53Kong Salomo sendte bud og førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå til ditt hus.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
19Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
29Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
22Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
9Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'
20Joab svarte: 'Langt fra det, langt fra det skal jeg ødelegge! Jeg har ingen intensjon om å ødelegge byen, bare gi meg Sjeba og jeg vil trekke meg tilbake.'
21Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
8«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
37Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
22Abner sa igjen til Asael: "Vik av fra å følge meg! Hvorfor skulle jeg drepe deg? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i ansiktet?"
18Batseba sa: «Godt, jeg vil snakke med kongen om deg.»
10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
26Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke invitert.
27Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
27Joab svarte: "Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge brødrene allerede i morges."
6«Handle med visdom, men la ikke hans grå hår falle ned i dødsriket uten rettferd.»
20Men Joab sa til ham: «Du skal ikke være den som bringer nyhetene i dag. Du kan gjøre det en annen dag, men i dag vil jeg ikke at du skal fortelle, for kongens sønn er død.»
17Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
22Dette gjorde Benaiah, sønn av Jojada, og han fikk et navn blant de tre mektige krigere.
16Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
24Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et godt rykte blant de tre mektige mennene.
11En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: 'Hvem enn som ønsker Joab, og hvem enn som er for David, la ham følge Joab!'
23Joab var leder over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over Kreterne og Pletitene, kjent for sin tapperhet og dyktighet.
26Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
15David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
34Etter Akitofel fulgte Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Joab var hærens øverste leder.
26Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.