1 Samuelsbok 19:17
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Og Saul sa til Michal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sendt bort min fiende, så han er sluppet unna?" Og Michal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg gå; hvorfor skulle jeg drepe deg?"
Så sa Saul til Michal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende slippe unna? Og Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Saul said to Michal, 'Why have you deceived me like this? You let my enemy go, and he has escaped.' Michal answered Saul, 'He said to me,
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
Da sagde Saul til Michal: Hvorfor bedrog du mig saa, og lod min Fjende fare, at han undkom? og Michal sagde til Saul: Han, han sagde til mig: Lad mig gaae, hvorfor skulde jeg slaae dig ihjel?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Og Saul sa til Michal: «Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe unna så han er gått?» Michal svarte Saul: «Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'»
And Saul said to Michal, Why have you deceived me so, and sent away my enemy, so that he has escaped? And Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Saul sa til Michal: 'Hvorfor lurte du meg slik at du lot fienden min rømme?' Michal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
And Saul{H7586} said{H559} unto Michal,{H4324} Why hast thou deceived me thus,{H7411} and let mine enemy{H341} go, so{H7411} that he is escaped?{H4422} And Michal{H4324} answered{H559} Saul,{H7586} He said{H559} unto me, Let me go;{H7971} why should I kill{H4191} thee?
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} unto Michal{H4324}, Why hast thou deceived me so{H7411}{(H8765)}, and sent away{H7971}{(H8762)} mine enemy{H341}{(H8802)}, that he is escaped{H4422}{(H8735)}? And Michal{H4324} answered{H559}{(H8799)} Saul{H7586}, He said{H559}{(H8804)} unto me, Let me go{H7971}{(H8761)}; why should I kill{H4191}{(H8686)} thee?
Then sayde Saul vnto Michol: Why hast thou begyled me, and let myne enemye go, that he mighte escape? Michol sayde vnto Saul: He sayde vnto me: Let me go, or I wyl kyll the.
And Saul said vnto Michal, Why hast thou mocked me so, & sent away mine enemie, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said vnto me, Let me go, or els I will kill thee.
And Saul sayde vnto Michol: Why hast thou mocked me so, and sent away mine enemie, that he is escaped? Michol aunswered Saul: For he sayd vnto me, let me go, or els I will kill thee.
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Saul said to Michal, Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped? Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
And Saul saith unto Michal, `Why thus hast thou deceived me -- that thou dost send away mine enemy, and he is escaped?' and Michal saith unto Saul, `He said unto me, Send me away: why do I put thee to death?'
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said to Michal, why have you been false to me, letting my hater go and get safely away? And in answer Michal said to Saul, He said to me, Let me go, or I will put you to death.
Saul said to Michal, "Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped?" Michal answered Saul, "He said to me, 'Let me go! Why should I kill you?'"
Saul said to Michal,“Why have you deceived me this way by sending my enemy away? Now he has escaped!” Michal replied to Saul,“He said to me,‘Help me get away or else I will kill you!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Saul forsøkte å spidde David med spydet for å feste ham til veggen, men David trakk seg unna, så spydet traff veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.
11 Saul sendte tjenere for å vokte Davids hus og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til David: 'Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
12 Mikal firte David ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
13 Mikal tok husguden og la den i sengen. Hun la en pute av geitehår ved hodet og dekket til med en kappe.
14 Da Saul sendte tjenere for å hente David, sa hun: 'Han er syk.'
15 Saul sendte så tjenere tilbake og sa: 'Ta ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.'
16 Da tjenerne kom inn, så de husguden i sengen med geitehårputetrekket ved hodet.
18 David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Na’jot og bodde der.
9 Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10 David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
11 I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
1 David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
17 Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
20 Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.
21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'
22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
14 David sendte budbringere til Isjbosjet, sønn av Saul, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filisteres forhud.'
9 Kvinnen sa til ham: 'Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med ånder og spådom fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg, så jeg mister livet?'
11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger.
12 Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
17 Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
16 Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
17 Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
18 Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
19 I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
25 Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»
22 David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
11 Men Samuel sa: 'Hva har du gjort?' Saul svarte: 'Jeg så at folket begynte å forlate meg, og du kom ikke til den fastsatte tiden, og filistrene samlet seg i Mikmas.'
27 David og mennene hans dro av sted og drepte to hundre filistere. David tok deres forhud og overleverte hele antallet til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Mikal til hustru.
28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
5 Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
20 David dro hjem for å velsigne sin egen familie. Da kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: 'Hvor glitrende Israels konge var i dag, som avkledde seg i tjenestejentenes øyne, som en av de laveste mennene!'
12 David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
31 Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
10 Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»
8 'For dere har alle deltatt i en konspirasjon mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller har sagt til meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik han gjør nå.'
7 Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby at jeg gjør dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.'
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
19 Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'
16 David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'