2 Korinterbrev 7:8
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
Thi om jeg og bedrøvede eder med hiint Brev, fortryder det mig ikke, om det end haver fortrudt mig; thi jeg seer, at Brevet bedrøvede eder, om og kun til en Tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle made you sorry, though it was only for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
For selv om brevet mitt ga dere smerte, angrer jeg ikke nå, selv om jeg gjorde det før; for jeg ser at brevet ga dere smerte, men bare for en tid.
Wherfore though I made you sory with a letter I repent not: though I did repent. For I perceave that ye same pistle made you sory though it were but for a ceason.
For where as I made you sory by the letter, it repenteth me not, though I dyd repete. For I se, that the same epistle made you sory (though it were but for a ceason).
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I did repent: for I perceiue that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I dyd repent. For I perceaue, that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though [it were] but for a season.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
because even if I made you sorry in the letter, I do not repent -- if even I did repent -- for I perceive that the letter, even if for an hour, did make you sorry.
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret `it' (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret [it] (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though my letter gave you pain, I have no regret for it now, though I had before; for I see that the letter gave you pain, but only for a time.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
For even if I made you sad by my letter, I do not regret having written it(even though I did regret it, for I see that my letter made you sad, though only for a short time).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Nå gleder jeg meg, ikke over at dere var bedrøvet, men over at dere ble bedrøvet til omvendelse: for dere ble bedrøvet på gudelig vis, for at dere ikke skulle lide skade ved oss i noe.
10For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke skal angres; men verdens sorg virker død.
11For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
13Derfor ble vi trøstet i deres trøst: ja, og utover det gleder vi oss mye over gleden til Titus, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
14For hvis jeg har roset noe til ham om dere, ble jeg ikke skamfull; men som vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik har også vår ros om dere foran Titus vært funnet sannhet.
1Men jeg besluttet dette hos meg selv, at jeg ikke ville komme igjen til dere med sorg.
2For om jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som gjør meg glad, uten den samme som blir gjort sorgfull av meg?
3Og dette skrev jeg samme stund til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg av dem jeg skulle ha glede av; idet jeg har tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
4For med stor trengsel og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg i overmåte har til dere.
5Men om noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men for en del – for ikke å si for meget – dere alle.
6Det er nok for ham at han har fått denne straffen av de fleste.
7Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9For også derfor skrev jeg til dere, for at jeg kunne få vite hvordan dere står til prøve, om dere er lydige i alt.
7Og ikke ved hans komme alene, men også ved den trøst som han var trøstet over dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres nitidhet for meg; så jeg rejoiced desto mer.
2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
13For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
2Motta oss; vi har gjort ingen urett mot noen, vi har ødelagt ingen, vi har bedratt ingen.
3Jeg taler ikke dette for å fordømme dere: For jeg har sagt før, at dere er i våre hjerter til å døde og leve med dere.
4Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros til dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
26For han lengtet etter dere alle, og var full av angst, fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.
27For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28Jeg sendte ham derfor desto mer omhyggelig, så dere, når dere ser ham igjen, kan glede dere, og jeg kan være mindre sorgfull.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt opplivet ved deg, bror.
8Derfor, skjønt jeg kunne være meget frimodig i Kristus til å påby deg det som er din plikt,
22Omgjør derfor din ondskap og be til Gud. Kanskje kan ditt hjertes hensikt bli tilgitt deg.
23For jeg ser at du er i bitterhetens gallesaft og urettferdighetens lenker.
8For om jeg også skulle rose meg noe mere av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, så skulle jeg dog ikke bli til skamme,
9forat jeg ikke skal synes å ville forskrekke eder ved brevene.
16Jeg gleder meg derfor at jeg har tillit til dere i alle ting.
21At når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som har syndet før og ikke omvendte seg fra sin urenhet, hor og løsaktighet, som de har gjort.
18Av den samme grunn skal dere også glede dere og fryde dere med meg.
8Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve ektheten i deres kjærlighet ved andres iver.
7Har jeg gjort en synd ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium fritt til dere?
13For jeg mener ikke at andre skal ha lettelser og dere byrder:
16Men la det så være, jeg var ikke en byrde for dere; likevel, vær smart, jeg fanget dere ved list.
17Gjorde jeg vinning på dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
6I dette fryder dere dere, om dere enn nå, en liten stund, dersom det er nødvendig, må bli bedrøvet ved mange slags prøvelser,
6Men om vi blir trengt, er det for deres trøst og frelse, som er virksom i utholdelsen av de samme lidelsene som vi også lider: eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7Og vårt håp om dere er fast, vitende at likesom dere er deltakere i lidelsene, slik skal dere også være i trøsten.
2Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
10Derfor skriver jeg disse tingene fraværende, for at jeg ikke når jeg er nærværende skal bruke skarphet, etter den autoritet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
14Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en tid, så du kunne få ham tilbake for alltid,
6Men dette sier jeg som tillatelse, ikke som befaling.
1Jeg ønsker at dere kunne tåle litt av min dårskap, og sannelig tåler dere meg.
23Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.