2 Kongebok 2:23
Deretter dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut fra byen og gjorde narr av ham; de sa: 'Gå opp, skallet! Gå opp, skallet!'
Deretter dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut fra byen og gjorde narr av ham; de sa: 'Gå opp, skallet! Gå opp, skallet!'
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: Gå opp, ditt skallehode! Gå opp, ditt skallehode!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det smågutter ut av byen; de spottet ham og sa til ham: Dra opp, din skalle! Dra opp, din skalle!
Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."
Og han dro derfra til Betel; og da han gikk opp på veien, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: «Gå opp, du skallede; gå opp, du skallede.»
Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
Fra der dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen og ertet ham og ropte: "Kom deg opp, flattopp! Kom deg opp, flattopp!"
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
From there Elisha went up to Bethel. As he was walking along the road, some boys came out of the town and mocked him. 'Get out of here, baldy!' they said. 'Get out of here, baldy!'
Han dro derfra til Betel, og mens han gikk opp, kom små barn ut fra byen, hånet ham og sa: «Gå opp, du skalle; gå opp, du skalle!»
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Derfra gikk han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen små gutter ut fra byen og hånet ham. De sa: «Kom opp her, din skallede!»
Fra Jeriko gikk han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og spottet ham. De sa til ham: "Kom deg opp, din skalletopp! Kom deg opp, din skalletopp!"
Og han gik derfra op til Bethel; men der han gik op paa Veien, da kom der Smaadrenge ud af Staden og bespottede ham og sagde til ham: Kom op, du Skaldede! kom op, du Skaldede!
And he went up from thence unto Beth-el: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han gikk derfra opp til Betel. Mens han var på vei, kom det noen barn ut av byen og spottet ham, ropte til ham: Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!
And he went up from there to Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldhead; go up, you baldhead.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa: 'Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!'
Han dro derfra til Betel; og mens han gikk opp, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa: Gå opp, din skalleting! Gå opp, din skalleting!
Derfra gikk han opp til Betel, og på veien kom noen smågutter fra byen og hånte ham og ropte: Gå opp, din barnsboy! Gå opp, din barnsboy!
And he went up{H5927} from thence unto Beth-el;{H1008} and as he was going up{H5927} by the way,{H1870} there came forth{H3318} young{H6996} lads{H5288} out of the city,{H5892} and mocked{H7046} him, and said{H559} unto him, Go up,{H5927} thou baldhead;{H7142} go up,{H5927} thou baldhead.{H7142}
And he went up{H5927}{(H8799)} from thence unto Bethel{H1008}: and as he was going up{H5927}{(H8802)} by the way{H1870}, there came forth{H3318}{(H8804)} little{H6996} children{H5288} out of the city{H5892}, and mocked{H7046}{(H8691)} him, and said{H559}{(H8799)} unto him, Go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}; go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}.
And he wete vp towarde Bethel. And as he was goynge vp by the waye, there came litle boyes out of the cite, and mocked him, & sayde: Come vp here thou balde heade, come vp here thou balde heade.
And he went vp from thence vnto Beth-el; as he was going vp the way, litle children came out of the citie, and mocked him, and saide vnto him, Come vp, thou balde head, come vp, thou balde head.
And he went vp from thence vnto Bethel: And as he was going vp the way, there came litle children out of the citie, and mocked him, & saide vnto him: Go vp thou balde head, go vp thou balde head.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
He went up from there to Bethel; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldy; go up, you baldhead.
And he goeth up thence to Beth-El, and he is going up in the way, and little youths have come out from the city, and scoff at him, and say to him, `Go up, bald-head! go up, bald-head!'
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
Then from there he went up to Beth-el; and on his way, some little boys came out from the town and made sport of him, crying, Go up, old no-hair! go up, old no-hair!
He went up from there to Bethel. As he was going up by the way, some youths came out of the city and mocked him, and said to him, "Go up, you baldy! Go up, you baldhead!"
He went up from there to Bethel. As he was traveling up the road, some young boys came out of the city and made fun of him, saying,“Go on up, baldy! Go on up, baldy!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han snudde seg, så på dem, og forbannet dem i Herrens navn. Straks kom to bjørner ut av skogen og angrep førti-to av guttene.
25 Deretter dro han til Karmelfjellet, og fra der vendte han tilbake til Samaria.
22 Og vannet har vært rent til denne dag, i samsvar med det ordet Elisja talte. (Sela)
2 Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.
31 Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
32 Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
3 Men Herrens engel talte til Elia, tesbiten, og sa: 'Gå opp og møt budbringerne fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere drar for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?'
4 Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.
5 Budbringere vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'
6 De svarte: 'En mann kom imot oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
7 Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
8 De svarte: 'En mann med hårete klær og lærbelte om livet.' Og kongen sa: 'Det er Elia, tesbiten.'
9 Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
27 Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
1 Og da tiden kom for Herren til å ta Elia opp til himmelen i stormen, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
3 Profetdisiplene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: 'Vet du at Herren i dag vil ta din mester fra deg?' Han svarte: 'Ja, jeg vet det. Vær stille.'
16 Kle deg i sorg og skjær deg skallet for dine kjære barn. Gjør deg så skallet som gribbene, for de blir bortført fra deg.
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
14 Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
16 De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
17 Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
18 De kom tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, og han sa til dem: 'Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?'
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
19 Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'
10 Så gikk han hjem en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
11 En gammel profet bodde i Betel; hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far om de ordene han hadde talt til kongen.
12 Da spurte deres far dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
15 Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
29 Da sa han til Gehasi: 'Bind opp beltet om livet, ta staven min i hånden og dra av sted. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.'
18 Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
12 Han reiste seg og dro til Samaria, på vei til stedet hvor hyrdene samlet seg ved Bet-Eked.
7 Og Bileam fremsa sin lignelse og sa: 'Balak, Moabs konge, hentet meg fra Aram, fra fjellene i Østen: Kom, forbanne Jakob for meg, og kom, nedkall ulykke over Israel.'
10 Budbringere dro derfor fra by til by i Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de ble gjort til latter og utsatt for hån av folkene der.
11 På veien opp til byen møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: 'Er seeren her?'
38 Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
31 Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
11 Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'
14 Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
23 Han dro til Na’jot i Rama, og også over ham kom Guds Ånd. Han gikk videre i profetisk henrykkelse helt til han kom til Na’jot i Rama.
20 Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
17 Josjia spurte: 'Hva er minnesmerket jeg ser?' Byens menn svarte ham: 'Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså disse tingene som du har gjort med alteret i Betel.'
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
11 Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
13 Balak sa til ham: 'Kom, vær så snill, kom med meg til et annet sted hvor du kan se dem; du skal bare se slutten av dem, og ikke se dem alle. Forbann dem derfra for meg.'
13 Så gikk David og hans menn på veien, mens Sjimi gikk langs åssiden på motsatt side og forbannet, kastet steiner på ham og spredde støv.