2 Kongebok 4:23
Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.
Mannen spurte: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er i orden.
Han spurte: 'Hvorfor skal du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
Han spurte: «Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Det skal gå bra.»
Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
Han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt står bra til.»
He asked, "Why are you going to him today? It’s not a New Moon or a Sabbath." She replied, "It is well."
Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
Og han sagde: Hvorfor vil du gaae til ham idag, da det ikke er Nymaane, ei heller Sabbat? og hun sagde: Fred (være med dig)!
And he said, Wherefore wilt thou go to him to day? it is neither new moon, nor sabbath. And she said, It shall be well.
Han sa: Hvorfor skulle du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
And he said, Why will you go to him today? it is neither new moon, nor sabbath. And she said, It shall be well.
And he said, Wherefore wilt thou go to him to day? it is neither new moon, nor sabbath. And she said, It shall be well.
Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
Han spurte: 'Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Ha det godt!'
Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
Mannen spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Men hun svarte: «Det går bra.»
He sayde: Why wilt thou go vnto him? To daye is it nether new moone ner Sabbath. She sayde: Well.
And he sayd, Wherefore wilt thou goe to him to day? it is neither newe moone nor Sabbath day; she answered, All shalbe well.
And he saide: Wherefore wylt thou go to him? seing that to day is neither newe moone nor sabbath day. And she aunswered: All shalbe well.
And he said, Wherefore wilt thou go to him to day? [it is] neither new moon, nor sabbath. And she said, [It shall be] well.
He said, Why will you go to him today? it is neither new moon nor Sabbath. She said, It shall be well.
And he saith, `Wherefore art thou going unto him to-day? -- neither new moon nor sabbath!' and she saith, `Peace `to thee'!'
And he said, Wherefore wilt thou go to him to-day? it is neither new moon nor sabbath. And she said, It shall be well.
And he said, Wherefore wilt thou go to him to-day? it is neither new moon nor sabbath. And she said, It shall be well.
And he said, Why are you going to him today? it is not a new moon or a Sabbath. But she said, It is well.
He said, "Why would you want go to him today? It is neither new moon nor Sabbath." She said, "It's alright."
He said,“Why do you want to go see him today? It is not the new moon or the Sabbath.” She said,“Everything’s fine.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'
27Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'
7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
9Hun sa til mannen sin: 'Jeg vet at han som stadig går forbi her, er en hellig Guds mann.'
10La oss bygge et lite takkammer for ham, og vi kan sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Slik kan han ta inn hos oss hver gang han kommer forbi.'
11En dag kom han dit, og han gikk opp på takkammeret og la seg ned der.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.
13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
14Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.
16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18Hun sa: 'Må din tjenerinne finne nåde for dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste og var ikke lenger nedtrykt.
10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Hent litt vann til meg i en skål, så jeg kan drikke.'
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
36Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
2Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil la reisen min lykkes,
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
20‘Stå i teltdøren,’ sa han til henne. ‘Hvis noen kommer og spør deg om det er noen der, skal du svare: Nei.’
1En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'
18Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
26Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
4Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
39Men jeg sa til min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.’
14Han dro av sted etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Da spurte han ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja.'
3En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
23Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
28Så spurte kongen henne: "Hva er i veien?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.’
10Saul sa til sin tjener: 'Det er godt sagt. La oss dra.' Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
38Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
28Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
12De svarte: 'Ja, se han er foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag fordi det er et offer på høydeplassen for folket.'