2 Kongebok 23:26
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Dette skjedde med Juda for å fjerne dem fra Herrens ansikt på grunn av Manasses synder og alt han hadde gjort.
9Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre verre ting enn de folkene som Herren hadde utryddet foran Israels barn.
10Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.
9Men de hørte ikke, og Manasse ledet dem til å gjøre enda mer ondskap enn de folkeslagene Herren hadde utryddet for Israels folk.
10Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa:
11Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelige ting, verre enn alt det amorittene gjorde før ham, og også fikk Juda til å synde med sine grusomme avguder,
16‘Så sier Herren: Se, jeg vil døme dette stedet og dets innbyggere, i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.’
17Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, og derved har provosert meg med alle sine gjerninger, vil min vrede brenne mot dette stedet og aldri bli slukket.
25'Siden de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, skal min harme være utøst over dette sted og den skal ikke slukkes.'
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
25Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra sin ungdom. Israels barn har bare tirret meg med deres henders gjerninger, sier Herren.
31For denne byen har vært til mitt raseri fra den dagen de bygde den og til denne dagen, for at jeg skal ta den bort fra mitt ansikt,
32Dette gjelder alle de onde gjerningene som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, og også deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
6Min vrede og min harme brant mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble ødelagt og lagt øde, slik de er den dag i dag.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har provosert min vrede helt fra den dagen deres fedre gikk ut av Egypt til denne dag.
16I tillegg til dette utøste Manasse så mye uskyldig blod at han fylte Jerusalem med det fra ende til annen, foruten den synden som fikk Juda til å synde og gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt det han gjorde, samt den synden han begikk, er ikke skrevet i krøniken til Juda-kongene?
25I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
4Jeg vil gjøre dem til et skue for alle jordens kongeriker på grunn av det som Manasse, Hiskias sønn, Judas konge, gjorde i Jerusalem.
20På grunn av Herrens vrede skjedde dette med Jerusalem og Juda, helt til han utestengte dem fra sin tilstedeværelse. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
27Herren sa: 'Jeg vil også kaste Juda fra mitt åsyn, slik som jeg kastet Israel fra mitt åsyn. Jeg vil forakte denne byen Jerusalem, som jeg har utvalgt, og huset som jeg har sagt at mitt navn skal være der.'
20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
23Men han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse, hans far, hadde ydmyket seg, men Amon ble skyldigere og skyldigere.
18Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
25Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
27Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
24Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og oppfylt sitt hjertes hensikt. I de siste dager skal dere forstå det.
26De var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen. Dine profeter advarte dem, men de ble drept. De gjorde seg skyldige i stor urett.
3På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han drev dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
25Verken før eller etter Josjia har det vært noen konge som så helhjertet vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin styrke, etter hele Moses' lov, som ham.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade.
8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt, og det fantes også noen gode ting i Juda.
26Han fulgte alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, og førte Israel til å synde, så de provoserte Herren, Israels Gud, med sine avguder.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå. Disse syndene forfulgte ham gjennom hele hans liv.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De vekket hans harme mer enn deres fedre hadde gjort ved sine synder.
3Men han fortsatte med de syndene Jeroboam, Nebats sønn, førte Israel til, og han vendte seg ikke bort fra dem.
10Til tross for alt dette har ikke hennes troløse søster, Judah, vendt tilbake til meg med sitt hjerte, men kun med ord, sier Herren.
9«Du har vært verre enn alle som var før deg. Du gikk og laget deg andre guder og støpte bilder for å gjøre meg rasende. Men meg har du kastet bak din rygg.»
38Men han som er barmhjertig, tilga synd og tilintetgjorde dem ikke. Mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke opp all sin harme.
15Herrens vrede ble derfor opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fylte dem med avsky, i likhet med de handlingene som de folkene Herren hadde drevet bort foran Israels barn.
9Herren ble sint på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger.
20Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjerteplan. I de siste dager skal dere forstå det bedre.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge troskap til Gud. Han var hardnakket og forherdet, og vende seg ikke til Herren, Israels Gud.
13Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.