2 Timoteusbrev 2:13
Dersom vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Dersom vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Om vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
om vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Og om vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Og om vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han tro; for han kan ikke fornekte seg selv.
If we are unfaithful, He remains faithful, for He cannot deny Himself.
Dersom vi er utro, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
dersom vi ere utroe, bliver han dog tro; han kan ikke fornegte sig selv.
If we believe not, yet he abideth faithful: he cannot deny himself.
Hvis vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
If we are faithless, He remains faithful; He cannot deny Himself.
If we believe not, yet he abideth faithful: he cannot deny himself.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Om vi er utro, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
if we are faithless, he abideth faithful; for he {G1410} cannot deny himself.
Yf we beleve not yet abideth he faithfull. He cannot denye him silfe.
Yf we beleue not, yet abydeth he faithfull, he can not denye himselfe.
If we beleeue not, yet abideth he faithfull: he cannot denie himselfe.
If we be vnfaythful, he abideth faithfull, he can not denie hym selfe.
If we believe not, [yet] he abideth faithful: he cannot deny himself.
If we are faithless, He remains faithful. He can't deny himself.
if we are not stedfast, he remaineth stedfast; to deny himself he is not able.
if we are faithless, he abideth faithful; for he cannot deny himself.
if we are faithless, he abideth faithful; for he cannot deny himself.
If we are without faith, still he keeps faith, for he will never be untrue to himself.
If we are faithless, he remains faithful. He can't deny himself."
If we are unfaithful, he remains faithful, since he cannot deny himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Troverdig er dette ordet: For dersom vi er død med ham, skal vi og leve med ham:
12Dersom vi holder ut, skal vi også herske med ham; dersom vi fornekte ham, vil også han fornekte oss:
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som gav løftet, er trofast.
3Hva da om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds trofasthet til intet?
4Langt derifra: la Gud være sannhet, men hvert menneske en løgner, som det står skrevet: For at du må bli rettferdiggjort i dine ord, og kan vinne når du blir dømt.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig til å tilgi oss våre synder og rense oss fra all urettferdighet.
10Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
18Men som Gud er trofast, vårt ord til dere var ikke ja og nei.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, som er blitt forkynt blant dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham er ja.
3Og ved dette vet vi at vi kjenner ham, hvis vi holder hans bud.
4Den som sier, jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5Men den som holder hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet fullkommen: ved dette vet vi at vi er i ham.
6Den som sier han blir i ham, burde også selv vandre slik som han vandret.
14For vi er blitt delaktige av Kristus, om vi holder fast ved vår første grunnvoll like til enden,
10Den som tror på Guds Sønn, har vitnet i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd på vitnesbyrdet som Gud har vitnet om sin Sønn.
17I hvilken Gud, idet han ønsket mer rikelig å vise arvingene til løftet, løftets uforanderlighet, stadfestet det med en ed,
18så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.
3Men Herren er trofast, som skal styrke dere, og bevare dere fra det onde.
24Trofast er han som kaller dere, han skal også gjøre det.
9Enhver som går frem og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i Kristi lære, han har både Faderen og Sønnen.
8Men hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem av sitt eget hus, har han fornektet troen og er verre enn en vantro.
21Elskede, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimod overfor Gud.
23Den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som erkjenner Sønnen, har også Faderen.
24La derfor det bli værende i dere som dere har hørt fra begynnelsen. Om det dere har hørt fra begynnelsen blir i dere, da skal dere også bli i Sønnen, og i Faderen.
25Og dette er løftet som han lovte oss, det evige livet.
6Men uten tro er det umulig å behage ham: for den som kommer til Gud må tro at han er, og at han er en belønner av dem som flittig søker ham.
8For vi kan gjøre ingenting mot sannheten, men for sannheten.
3hvordan skal vi da unnfly om vi vanskjøtter en så stor frelse? Den ble først forkynt ved Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham;
12For denne grunn lider jeg også disse tingene; likevel skammer jeg meg ikke, for jeg vet hvem jeg har trodd på, og er overbevist om at han er i stand til å bevare det jeg har overlatt ham til den dagen.
37For enda en liten stund, og han som skal komme, kommer, og vil ikke drøye.
38Men den rettferdige skal leve av tro: og hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.
39Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse; men av dem som tror til sjelens frelse.
3Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater.
9Gud er trofast, ved hvem dere ble kalt til fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
33Men enhver som fornekter meg for mennesker, ham vil jeg også fornekte for min Far i himmelen.
26For dersom vi med vilje synder etter at vi har mottatt sannhetens erkjennelse, blir det ikke lenger noe offer for syndene,
2i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovte før evige tider,
19Dog står Guds faste grunnvoll, som har dette segl: Herren kjenner dem som er hans, og enhver som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett.
18Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
20Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
15Ja, vi finnes også å være falske vitner mot Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han oppreiste Kristus, som han ikke har oppreist, hvis så er at de døde ikke oppstår.
12Ta dere i vare, brødre, at ikke noe ondt, vantro hjerte er til stede hos noen av dere, og fører ham bort fra den levende Gud;
13For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
28Og nå, små barn, bli i ham, slik at når han skal vises, vi kan ha frimodighet, og ikke skamme oss foran ham ved hans komme.
6Så vi kan frimodig si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig?
37Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, så tro meg ikke;
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
6Hver den som blir i ham, synder ikke: hver den som synder, har ikke sett ham, heller ikke kjent ham.