Hebreerbrevet 6:13
For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For når Gud gav Abraham sitt løfte, svor Han ved det som var større enn Han selv.
For da Gud gav løftet til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget han ved seg selv og sa:
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, fordi han ikke hadde noen større å sverge ved,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud lovet til Abraham, fordi han ikke kunne sverte ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, since He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
Thi da Gud gav Abraham Forjættelsen, der han ingen Større havde at sværge ved, svoer han ved sig selv, sigende:
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For when God made a promise to Abraham, because He could swear by no one greater, He swore by Himself,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv,
For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
For when god made promes to Abraham because he had no greater thinge to sweare by he sware by him silf
For whan God made promes to Abraham, because he had none greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made the promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by himselfe,
For when God made promise to Abraham, because he had no greater to sweare by, he sware by hym selfe,
For when God made promise to Abraham, because he could swear by no greater, he sware by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
For to Abraham God, having made promise, seeing He was able to swear by no greater, did swear by Himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made promise to Abraham, since he could swear by none greater, he sware by himself,
For when God made his oath to Abraham, because there was no greater oath, he made it by himself,
For when God made a promise to Abraham, since he could swear by none greater, he swore by himself,
Now when God made his promise to Abraham, since he could swear by no one greater, he swore by himself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sa: 'Sannelig, velsigne, jeg vil velsigne deg, og mangfoldige, jeg vil mangfoldiggjøre deg.'
15Og så, etter at han hadde ventet tålmodig, oppnådde han løftet.
16For mennesker sverger jo ved noe større, og deres ed til bekreftelse er stadfestelse av alle uenigheter.
17I hvilken Gud, idet han ønsket mer rikelig å vise arvingene til løftet, løftets uforanderlighet, stadfestet det med en ed,
18så at vi ved to uforanderlige ting, som Gud umulig kan lyve om, kunne få en sterk trøst, vi som har flyktet bort for å gripe det håp som er satt foran oss.
73den ed som han sverget til vår far Abraham,
17Ved tro ofret Abraham, da han ble prøvd, Isak; og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt kalles.'
15Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
16Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
17Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
18For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
6Men han som ikke er regnet etter deres ettertavler, tok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
12slik at dere ikke blir trege, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
20Så langt og ikke uten ed ble han prest:
8Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
9Ved tro bodde han i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, arvingene med ham av det samme løfte.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer, selv når hun var forbi alderen, fordi hun anså ham trofast som hadde lovt.
6Likesom Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
13For det var ikke ved loven løftet til Abraham eller hans ætt ble gitt, at han skulle arve verden, men ved rettferdigheten av tro.
20Han tvilte ikke på Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i tro, og ga ære til Gud;
21Og var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han i stand til også å utføre.
17Men da tiden for løftet som Gud hadde sverget til Abraham, nærmet seg, vokste folket og ble mange i Egypten.
9For dette er løftets ord: Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
6Og sverget ved ham som lever i evighet, han som skapte himmelen og de ting som er der, og jorden og de ting som er der, og havet og de ting som er der, at det ikke skulle være tid lenger:
5Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
9Så blir da de som har troen, velsignet med den troende Abraham.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,