Romerbrevet 4:16
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore, the promise comes by faith, that it may be according to grace, so that it might be guaranteed to all the offspring—not only to those who are of the law, but also to those who share the faith of Abraham, who is the father of us all.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er Forjættelsen ved Tro, saa at den (gives) af Naade, paa det at den maa staae fast for den ganske Æt, ikke alene for den, som haver Loven, men og for den, som haver Abrahams Tro, hvilken er alles vores Fader,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the pmise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er arven av tro, for at den kan være av nåde, slik at løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end that the promise might be sure to all the descendants; not to those only who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham, who is the father of us all,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
Therfore was the promes made thorow fayth, that it myght come off fauoure, wherby the promesse myghte be made sure vnto all the sede: not onely vnto him which is off the lawe, but also vnto him that is of the faith of Abraha which is the father of vs all.
Therefore it is by faith, that it might come by grace, and the promise might be sure to all the seede, not to that onely which is of the Lawe: but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of vs all,
Therefore by fayth is the inheritaunce geuen that it might come by grace, that the promise myght be sure to all ye seede, not to that only which is of the lawe, but to that also which is of the fayth of Abraham, which is the father of vs al.
Therefore [it is] of faith, that [it might be] by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
Because of this `it is' of faith, that `it may be' according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which `is' of the law only, but also to that which `is' of the faith of Abraham,
For this cause `it is' of faith, that `it may be' according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this cause [it is] of faith, that [it may be] according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this reason it is of faith, so that it may be through grace; and so that the word of God may be certain to all the seed; not only to that which is of the law, but to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
For this reason it is by faith so that it may be by grace, with the result that the promise may be certain to all the descendants– not only to those who are under the law, but also to those who have the faith of Abraham, who is the father of us all
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kommer da denne salighet bare på de omskårne, eller også på de uomskårne? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham som rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Mens han var i omskjærelse eller i uomskjærelse? Ikke i omskjærelse, men i uomskjærelse.
11Og han mottok omskjærelsens tegn, et segl for den rettferdighet av troen som han hadde mens han ennå var uomskåret, for at han skulle være far til alle dem som tror, men ikke er omskåret, for at den rettferdighet også kunne tilregnes dem,
12og far til omskjærelsen, ikke bare til dem som er omskåret, men også til dem som vandrer i den tro som vår far Abraham hadde mens han ennå var uomskåret.
13For det var ikke ved loven løftet til Abraham eller hans ætt ble gitt, at han skulle arve verden, men ved rettferdigheten av tro.
14For om de som er av loven er arvinger, blir troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15Fordi loven virker vrede; for hvor ingen lov er, er det heller ingen overtredelse.
6Likesom Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Så skal dere da vite at de som har troen, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forutså evangeliet for Abraham: I deg skal alle folkene velsignes.
9Så blir da de som har troen, velsignet med den troende Abraham.
17(som det er skrevet, Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag,) foran ham som han trodde på, Gud, som gjør de døde levende, og kaller på de ting som ikke er som om de var.
18Som mot håp trodde i håp, så han kunne være far til mange folkeslag, i henhold til det som var sagt, Så skal din avkom være.
19Og uten å bli svak i tro, betraktet han ikke sitt eget legeme, nå dødt, da han var omtrent hundre år gammel, og heller ikke Saras morslivs død.
14for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden, som var lovt.
15Brødre, jeg taler som et menneske; Selv om det bare er en menneskes pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen forandre eller legge noe til den.
16Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
17Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
18For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.
4Men den som arbeider, regnes lønnen ikke av nåde, men som noe han har fortjent.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir hans tro tilregnet som rettferdighet.
17Ved tro ofret Abraham, da han ble prøvd, Isak; og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt kalles.'
16Men idet vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus, har også vi satt vår lit til Kristus Jesus, for at vi kan bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, fordi intet kjød blir rettferdiggjort av lovgjerninger.
28Og vi, brødre, er som Isak, barna av løftet.
29Og hvis dere er Kristi, da er dere Abrahams ætt, og arvinger etter løftet.
22For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.
25Dere er barna til profetene og til pakt som Gud opprettet med deres fedre, idet han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
7heller ikke, fordi de er Abrahams ætt, er de alle barn, men i Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: ikke kjødelige barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.
27Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men ved troens lov.
28Derfor mener vi at mennesket blir rettferdiggjort ved tro uten lovgjerninger.
21Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
22Men Skriften har innelukket alt under synd, for at løftet skulle gis ved troen på Jesus Kristus til dem som tror.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
30Siden Gud er én, som skal rettferdiggjøre de omskårne av tro og de uomskårne gjennom tro.
22Og derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
23Nå var det ikke skrevet for hans skyld alene, at det ble tilregnet ham;
24Men også for vår skyld, til hvem det skal bli tilregnet, hvis vi tror på ham som oppreiste Jesus vår Herre fra de døde;
22Det er Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror; for det er ingen forskjell;
5dem tilhører også fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i all evighet. Amen.
10Og ikke bare dette, men da også Rebekka var med barn ved en, vår far Isak,
11Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart, for: Den rettferdige skal leve av tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har funnet rettferdighet, ja, den rettferdighet som er av tro.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer, selv når hun var forbi alderen, fordi hun anså ham trofast som hadde lovt.