Apostlenes gjerninger 22:14
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
Men han sagde: Vore Fædres Gud haver beskikket dig, at du skulde kjende hans Villie og see den Retfærdige, og høre en Røst af hans Mund;
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
And he said, The God of our fathers has chosen you, that you should know his will and see that Righteous One, and should hear the voice of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
And he sayde the God of oure fathers hath ordeyned the before that thou shuldest knowe his will and shuldest se that which is rightfull and shuldest heare the voyce of his mouth:
He sayde: The God of oure fathers hath ordeyned the before, that thou shuldest knowe his wyll, and se the thinge yt is rightfull, and heare the voyce out of his mouth:
And he sayd, The God of our fathers hath appointed thee, that thou shouldest knowe his wil, and shouldest see that Iust one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said: The God of our fathers hath ordeyned thee before, that thou shouldest knowe his wyll, and see that iuste one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
and he said, The God of our fathers did choose thee beforehand to know His will, and to see the Righteous One, and to hear a voice out of his mouth,
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
Then he said,‘The God of our ancestors has already chosen you to know his will, to see the Righteous One, and to hear a command from his mouth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
13midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som strålte omkring meg og mine ledsagere.
14Og da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg, og sa på hebraisk, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
15Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus som du forfølger.
16Men reis deg og stå på dine føtter; for jeg har vist meg for deg med det formål å utvelge deg til tjener og vitne om de ting du har sett, og om de ting jeg vil vise deg.
17Idet jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
6Men det skjedde, da jeg var på reise og nærmet meg Damaskus, omkring middag, strålte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå til Damaskus; og der skal det bli fortalt deg om alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
13kom til meg og stod der og sa til meg: Broder Saulus, se opp. Og i samme stund fikk jeg synet tilbake og så på ham.
10Og der var en disippel i Damaskus ved navn Ananias: og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han sa: Se, her er jeg, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles den Rette, og søk i Judas' hus etter en ved navn Saul fra Tarsus: for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, så han kunne få synet igjen.
13Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt av mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem:
14og her har han myndighet fra overpresten til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå; for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fremfor hedninger, konger, og Israels barn:
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Og Ananias gikk sin vei, og kom inn i huset; og la hendene på ham og sa: Saul, bror, Herren, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg, så du kan få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.
3Og da han var på vei, nærmet han seg Damaskus: og med ett skinte et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger: det er hårdt for deg å stampe mot brodden.
6Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
7Men mennene som fulgte med ham stod forundret, hørende røsten, men uten å se noen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden; og åpnet han sine øyne, så han ingen: men de ledet ham ved hånden, og førte ham inn i Damaskus.
9Men Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så skarpt på ham
21Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.
24Og de ba og sa: Du Herre, som kjenner alle hjerter, vis hvilken av disse to du har utvalgt,
55Men han, full av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus stående ved Guds høyre hånd,
56og han sa: Se, jeg ser himlene åpne, og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd.
7Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet at Gud for lang tid siden valgte meg fra dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
14som skal tale ord til deg, hvorved du og hele ditt hus skal bli frelst.
1Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i Pilatus' nærvær, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
18og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
15Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann, som tilkalte Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
42Og han bød oss å forkynne for folket, og å vitne at han er den som Gud har utpekt til å være dommer over levende og døde.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
22Israels menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere ved mirakler, under og tegn, som Gud gjorde ved ham blant dere, slik dere selv også vet:
11Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
33Straks sendte jeg derfor til deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle til stede her for Gud, for å høre alt som er befalt deg av Gud.
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: Utvelg for meg Barnabas og Saul for den gjerning som jeg har kalt dem til.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.