Apostlenes Gjerninger 23:14
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
Disse gik til de Ypperstepræster og de Ældste og sagde: Vi have under Forbandelse forpligtet os til, ikke at smage Noget, førend vi have slaget Paulus ihjel.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
They came to the chief priests and elders and said, We have bound ourselves under a great oath that we will eat nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: "Vi har bundet oss med en stor ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
And they{G3748} came{G4334} to the chief priests{G749} and{G2532} the elders,{G4245} and said,{G2036} We have bound{G332} ourselves{G1438} under a{G3739} great curse,{G331} to taste{G1089} nothing{G3367} until{G2193} we have killed{G615} Paul.{G3972}
And they{G3748} came to{G4334}{(G5631)} the chief priests{G749} and{G2532} elders{G4245}, and said{G2036}{(G5627)}, We have bound{G332}{(G5656)} ourselves{G1438} under a great curse{G331}, that we will eat{G1089}{(G5664)} nothing{G3367} until{G2193}{G3739} we have slain{G615}{(G5725)} Paul{G3972}.
And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
These came to the hye prestes and Elders, and sayde: We haue bounde oure selues wt a vowe, that we wil eate nothinge, tyll we haue slayne Paul.
And they came to the chiefe Priestes and Elders, and said, We haue bound our selues with a solemne curse, that wee will eate nothing, vntill we haue slaine Paul.
And they came to the chiefe priestes and elders, and sayde: We haue bounde our selues with a vowe, that we wyll eate nothyng vntyll we haue slayne Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
who having come near to the chief priests and to the elders said, `With an anathema we did anathematize ourselves -- to taste nothing till we have killed Paul;
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the rulers and said, We have taken a great oath to take no food till we have put Paul to death
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
They went to the chief priests and the elders and said,“We have bound ourselves with a solemn oath not to partake of anything until we have killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og bandt seg ved en forbannelse til hverken å ete eller drikke før de hadde slått Paulus ihjel.
13 Det var over førti som hadde inngått denne ed.
20 Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
21 Men vær ikke overtalt av dem, for mer enn førti menn av dem ligger på lur for ham. De har sverget at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare, og venter bare på løfte fra deg.»
15 Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om bakholdet, og han gikk og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.
6 Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,
7 men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
2 Yppersteprestene og de fremste blant jødene la fram klagemål mot Paulus for ham og ba ham
3 om gunst mot Paulus at han skulle sende ham til Jerusalem. De la nemlig planer om å drepe ham på veien.
33 Mens dagen brøt, oppmuntret Paulus alle til å ta mat og sa: «I dag er den fjortende dagen dere har ventet og fastet uten å ta noe til dere.»
23 Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn som har pålagt seg et løfte.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
11 Og da han kom til oss, tok han Paulus' belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: Så sier den Hellige Ånd, slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte, og overgi ham i hedningenes hender.
12 Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
3 Da samlet yppersteprestene og folkets eldste seg i gårdsplassen til ypperstepresten, han som hette Kaifas,
4 og rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
18 Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
14 Og skulle det komme for landshøvdingens ører, så vil vi overbevise ham og holde dere utenfor fare.
12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.
9 Da ble det et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde hårdt og sa: Vi finner intet ondt i denne mann, men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
4 Og de som stod der, sa: Håner du Guds yppersteprest?
27 Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham
23 Og etter at mange dager var gått, rådslo jødene om å drepe ham.
24 Men Saulus fikk vite at de lurte på ham. Og de holdt vakt ved byportene dag og natt for å drepe ham.
16 som forbyr oss å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder til enhver tid. Men vreden er kommet over dem til det ytterste.
21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
1 Etter to dager var det påskehøytid og usyret brøds høytid; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham.
21 og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
1 Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
1 Da det ble morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham dømt til døden.
25 Når det gjelder de troende blant hedningene, har vi skrevet og konkludert at de skal holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det kvalte og fra utukt.
14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikker som Moses gav oss.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,
28 Sier, forbød vi dere ikke strengt at dere ikke skulle lære i dette navn? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og akter å bringe denne manns blod over oss.
40 For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.
7 Så kom den usyrede brøds dag, da påskeofferlammene måtte slaktes.
2 Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne drepe ham; for de fryktet folket.
5 Og de ble glade og inngikk en overenskomst om å gi ham penger.