Apostlenes gjerninger 14:18
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004} scarce{G3433} restrained they{G2664} the multitudes{G3793} from{G3361} doing{G3361} sacrifice{G2380} unto them.{G846}
And{G2532} with these{G5023} sayings{G3004}{(G5723)} scarce{G3433} restrained they{G2664}{(G5656)} the people{G3793}, that they had{G2380} not{G3361} done sacrifice{G2380}{(G5721)} unto them{G846}.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
11 Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
12 De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
13 Men prestene til Zevs, som var foran byen, bragte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folket.
14 Da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, rev de av seg klærne og sprang ut til folket og ropte:
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
16 I tidligere tider lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
17 Men han lot seg ikke være uten vitnesbyrd, ved å gjøre godt, gi dere regn fra himmelen og fruktbare tider, fylle deres hjerter med mat og glede.»
30 Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
12 Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.
13 Dok de sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
2 Men de vantro jødene oppviglet hedningene og gjorde deres sinn ondt mot brødrene.
3 Derfor ble de der en tid og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådes ord og gav dem å gjøre tegn og under ved deres hender.
4 Men befolkningen i byen ble delt, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
6 Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.
7 Og der forkynte de evangeliet.
28 Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!
8 Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.
21 Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
26 Og dere ser og hører at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og omvendt mange folk ved å si at guder laget av hender ikke er guder.
20 og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
21 og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
22 Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem.
20 Når de ba ham om å bli lenger tid hos dem, ga han ikke sitt samtykke;
29 For de hadde tidligere sett Trofimus fra Efesus i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.
13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
21 Og da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
43 Og når møtet i synagogen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, som talte til dem og formante dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Og den neste sabbatsdagen kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
16 som forbyr oss å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder til enhver tid. Men vreden er kommet over dem til det ytterste.
39 Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
36 Efter at dette ikke kan motsies, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilet.
37 For dere har ført hit disse menn, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og ansette kvinnene og de fremste mennene i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grense.
51 Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
12 Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
17 Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem strengt, at de ikke lenger taler til noe menneske i dette navnet.
18 Så kalte de dem og befalte dem at de overhodet ikke skulle tale eller lære i Jesu navn.
27 Da de var kommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt hva Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og de ble en lang tid hos disiplene.
12 De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og opphisset folket.
15 Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere noe ord til oppmuntring for folket, så tal!
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt overgitt til avgudsdyrkelse.
26 Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
33 De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.
18 Mens jeg var renset i templet, fant de meg, ikke med en mengde eller med oppstyr;