Apostlenes gjerninger 16:39
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
So they came to appease them, escorted them out of the prison, and requested them to leave the city.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
Og de kom og gave dem gode Ord, og førte dem ud og bade dem at drage ud af Staden.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
Then they came and pleaded with them and brought them out, and asked them to depart from the city.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
and{G2532} they came{G2064} and besought{G3870} them;{G846} and{G2532} when they had brought{G1806} them out,{G1806} they asked{G2065} them to go{G1831} away from the city.{G4172}
And{G2532} they came{G2064}{(G5631)} and besought{G3870}{(G5656)} them{G846}, and{G2532} brought them out{G1806}{(G5631)}, and desired{G2065}{(G5707)} them to depart out{G1831}{(G5629)} of the city{G4172}.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
and came and besoughte them, and prayed the to departe out of the cite.
Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought them out, and desired the to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought [them] out, and desired [them] to depart out of the city.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and having come, they besought them, and having brought `them' forth, they were asking `them' to go forth from the city;
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and came and apologized to them. After they brought them out, they asked them repeatedly to leave the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Da de gikk ut av fengselet, gikk de inn til Lydia: og da de hadde sett brødrene, trøstet de dem og dro.
35 Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.
36 Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates: nå kan dere gå i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
38 Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
29 Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
30 og førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
15 Og da hun ble døpt, og hennes hus, ba hun oss og sa: Hvis dere har funnet meg trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.
16 Og det skjedde, da vi gikk til bønnen, at en viss pike med en spådomsånd møtte oss, som brakte sine herrer stor vinning ved spådom.
17 Hun fulgte Paulus og oss, og ropte og sa: Disse menn er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
18 Og dette gjorde hun mange dager. Men Paulus ble trett og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne. Og den forlot henne samme stund.
19 Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,
20 og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
21 og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
22 Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem.
23 Og da de hadde slått dem meget, kastet de dem i fengsel og befalte fangevokteren å vokte dem godt:
24 Som han fikk en slik befaling, kastet han dem i det innerste fengselet og festet deres føtter i stokken.
8 Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.
9 Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas bort om natten til Berøa; som da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
6 Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.
12 Og derfra videre til Filippi, som er den fremste byen i den delen av Makedonia, og en koloni: og vi ble i denne byen noen dager.
13 Og på sabbaten gikk vi ut av byen ned til elven, hvor det var skikk å holde bønn; og vi satte oss ned og talte til kvinnene som var samlet der.
34 Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Og da de så ham, bad de ham om å dra bort fra deres landemerker.
33 Og etter at de hadde vært der en tid, lot de brødrene dem fare i fred til apostlene.
19 Men Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, og førte dem ut, og sa,
26 Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,
10 Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
42 Og da jødene gikk ut av synagogen, ba de om at disse ordene kunne bli forkynt for dem på neste sabbat.
30 De gikk da ut av byen og kom til ham.
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men ypperstepresten kom, og de som var med ham, kalte sammen rådet og alle Israels eldste barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22 Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet, vendte tilbake og fortalte.
17 Så begynte de å be ham dra bort fra deres områder.
27 Da de var kommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt hva Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29 For de hadde tidligere sett Trofimus fra Efesus i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30 Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.
40 Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brødrene foran byens ledere og ropte: Disse som har snudd verden opp ned har også kommet hit,
21 Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
31 Og de bønnfalt ham at han ikke ville befale dem å dra ned i avgrunnen.
23 Og da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Og da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
12 Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
18 Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
32 Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
29 Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle i flokk til teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, makedonierne, Paulus' reisefølge.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte om alt hva Gud hadde gjort med dem.