Apostlenes gjerninger 27:44

KJV/Textus Receptus til norsk

De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:22 : 22 Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
  • Apg 27:24 : 24 Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg
  • Apg 27:31 : 31 Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet: 9 Men vi hadde den dødsdom i oss selv, at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som fridde oss fra så stor en dødsfare, og gir frihet: i ham håper vi også at han ennå vil sette oss fri;
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal den ugudelige og synderen vise seg?
  • Joh 6:39-40 : 39 Og dette er min Fars vilje som har sendt meg, at jeg ikke skulle miste noen av alle dem han har gitt meg, men at jeg skulle oppreise dem på den siste dag. 40 Og dette er viljen til ham som sendte meg, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg vil oppreise ham på den siste dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:36-43
    8 vers
    83%

    36Da ble alle oppløftet i humør og tok også til seg mat.

    37Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler om bord på skipet.

    38Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke landet, men de så en vik med en strand og bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet der.

    40Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.

    41Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.

    42Soldatene rådet til å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i deres plan og befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg til land.

  • Apg 27:24-32
    9 vers
    79%

    24Og sa: Frykt ikke, Paulus; du må fremstilles for Cæsar: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg

    25Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg

    26Men vi må støte på en viss øy

    27Men da den fjortende natt var kommet, mens vi ble drevet opp og ned i Adriaterhavet, mente sjømennene om ved midnatt at de nærmet seg et eller annet land

    28Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner

    29Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen

    30Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen

    31Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32Da kuttet soldatene tauene til båten og lot den falle bort.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    77%

    6Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og når vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt var kommet overfor Knidos, siden vinden ikke tillot oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.

    9Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: 'Menn, jeg ser at denne reisen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av ladningen og skipet, men også av våre liv.'

    11Likevel trodde høvedsmannen mesteren og eieren av skipet, mer enn de ting som ble talt av Paulus.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.

    13Og når den sørlige vinden blåste mildt, antok de at de hadde oppnådd sitt formål, og seilte nær Kreta.

    14Men ikke lenge etter reiste en voldsom vind, kalt Euroclydon, seg mot skipet.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi streifet under en viss øy som kalles Klauda, hadde vi mye arbeid med å få båten skikkelig

    17Da de hadde tatt den opp, brukte de hjelpemidler, surret skipet; og fryktet for at de skulle falle i kvikksandene, slo de seil og ble slik drevet med

    18Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag

    19Den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender skipets redskap

    20Og da hverken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ingen liten storm lå på oss, ble alt håp om at vi skulle bli berget til slutt borte

    21Men etter lang avholdenhet stod Paulus frem midt iblant dem og sa: I menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke gått fra Kreta og derved vunnet denne skaden og tap

    22Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet

  • Apg 28:1
    75%

    1Og da de var kommet trygt i land, oppdaget de at øya het Malta.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    70%

    1Og det skjedde, at etter at vi hadde skilt oss fra dem, og hadde seilt av sted, kom vi med en direkte kurs til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og funnet et skip som skulle krysse over til Fønikia, gikk vi ombord og seilte.

  • Luk 8:23
    69%

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.

  • Mark 4:36-37
    2 vers
    69%

    36Og da de hadde sendt folket bort, tok de ham med, slik som han var, i båten. Og det var også andre små båter med ham.

    37Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

  • Matt 14:32
    69%

    32Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

  • Apg 21:6
    69%

    6Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de vendte hjem igjen.

  • Joh 6:21
    68%

    21Så ville de ta ham inn i båten med glede, og straks var båten ved land som de dro til.

  • Apg 20:12
    68%

    12Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.

  • Matt 8:24
    68%

    24Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

  • Apg 28:10
    68%

    10De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.

  • Luk 5:7
    68%

    7De vinket til lagkameratene i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.