Apostlenes gjerninger 7:26
Og neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og ville forsone dem igjen, og sa, Herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og ville forsone dem igjen, og sa, Herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og han ville få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss; han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over dem mens de sloss, og han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Og den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han ville sette dem sammen igjen, og sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'
Den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han forsøkte å skape fred og sa: "Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?"
Og neste dag viste han seg for dem mens de stred, og ønsket å forsonet dem, og sa: Mine herrer, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?
Dagen etter traff han noen som kranglet, og han prøvde å skape fred mellom dem og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag kom han over noen som sloss, og han ville ha dem til å slutte med det, og sa: 'Dere er brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'.
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og ønsket å forsone dem, og sa: Sirs, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
Neste dag viste han seg for dem mens de kjempet, og forsøkte å forene dem igjen med ordene: 'Mine herrer, dere er brødre – hvorfor behandler dere hverandre urett?'
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag viste han seg for noen av dem som slåss, og forsøkte å forlike dem, idet han sa: «Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?»
Neste dag kom han til dem mens de sloss, og han prøvde å forlike dem ved å si: 'Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
The next day, he appeared to two of them as they were fighting and tried to reconcile them, saying, 'Men, you are brothers. Why are you hurting each other?'
Dagen etter viste han seg for dem da de sloss og ville forlike dem, idet han sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Men den anden Dag traf han Nogle, som trættedes, og formanede dem til Fred, sigende: I Mænd! I ere Brødre; hvi gjøre I hverandre Uret?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å bli forlikte, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And the next day he showed himself to them as they were quarreling, and would have set them at peace, saying, Men, you are brothers; why do you wrong one another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og oppmuntret dem til å slutte fred, og sa: 'Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere hverandre urett?'
Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og prøvde å få fred mellom dem, sier han: ‘Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?’
Dagen etter viste han seg for dem mens de kranglet, og ville få dem til å forlike seg, og sa: Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere hverandre urett?
Neste dag dukket han opp blant dem mens de kranglet, og han forsøkte å forsone dem, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
And the next daye he shewed him selfe vnto the as they strove and wolde have set the at one agayne sayinge: Syrs ye are brethren why hurte ye one another?
And on the nexte daye he shewed himself vnto them as they stroue together, and wolde haue set them at one agayne, and sayde: Syrs, ye are brethren, why hurte ye one another?
And the next day, he shewed himselfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one againe, saying, Syrs, ye are brethren: why doe ye wrong one to another?
And the next day he shewed hym selfe vnto them as they stroue, and woulde haue set them at one agayne, saying: Sirs, ye are brethren, why do ye wrong one to another?
And the next day he shewed himself unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
"The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?'
`On the succeeding day, also, he shewed himself to them as they are striving, and urged them to peace, saying, Men, brethren are ye, wherefore do ye injustice to one another?
And the day following he appeared unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
And the day following he appeared unto them as they strove, and would have set them at one again, saying, Sirs, ye are brethren; why do ye wrong one to another?
And the day after, he came to them, while they were having a fight, and would have made peace between them, saying, Sirs, you are brothers; why do you do wrong to one another?
"The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, 'Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?'
The next day Moses saw two men fighting, and tried to make peace between them, saying,‘Men, you are brothers; why are you hurting one another?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men han som gjorde sin neste urett, støtet ham bort og sa, Hvem har satt deg til rådsherre og dommer over oss?
28Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?
24Og da han så en lide urett, forsvarte han ham, og hevnet den undertrykte, ved å slå egypteren.
25For han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd; men de forstod ikke.
6Men bror går til lov med bror, og det foran vantro.
7Nå derfor finnes et fullstendig feiltrinn blant dere, fordi dere går til lov en med en annen. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller å bli forfordelt?
8Nei, dere gjør urett og bedrar, og det deres brødre.
13En av folkemengden sa til ham: Mester, tal til min bror om å dele arven med meg.
14Men han svarte ham: Mann, hvem satte meg til dommer eller arvedeler over dere?
9Klag ikke mot hverandre, brødre, så dere ikke blir dømt; se, dommeren står for døren!
13Og ved den andre gangen, ble Josef gjort kjent for sine brødre; og Josefs slekt ble gjort kjent for Farao.
3Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, for at også dine disipler kan se de gjerninger du gjør.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
2Motta oss; vi har gjort ingen urett mot noen, vi har ødelagt ingen, vi har bedratt ingen.
5Og det skjedde dagen etter at deres herskere og eldste og skriftlærde samlet seg sammen i Jerusalem,
17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
17Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
24Da de ti hørte dette, ble de harme på de to brødre.
11Tal ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om en bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven; men dersom du dømmer loven, er du ikke en gjører av loven, men en dommer.