Daniel 12:9
Han svarte: "Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglede inntil endetiden."
Han svarte: "Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglede inntil endetiden."
Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.
Han sa: Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden.
Han sa: «Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og forseglet til endetiden.»
Han sa: Gå din vei, Daniel. For ordene er skjult og forseglet til endetiden.
Og han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er stengt og forseglede inntil tidens ende.
Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet til endetiden.
Han sa: Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet inntil endens tid.
Og han sa, Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endens tid.
Han svarte: «Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglede inntil endens tid.»
Og han sa, Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endens tid.
Han sa: «Gå, Daniel, for disse ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.»
He replied, "Go your way, Daniel, because the words are closed up and sealed until the time of the end."
Han svarte: Gå bort, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.
Og han sagde: Gak, Daniel? thi Ordene ere tillukkede og beseglede indtil Endens Tid.
And he said, Go thy way, niel: for the words are closed up and sealed till the time of the end.
Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.
And he said, "Go your way, Daniel; for the words are closed up and sealed until the time of the end."
And he said, Go thy way, Daniel: for the words are closed up and sealed till the time of the end.
Han sa: Gå din vei, Daniel; for ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.
Han sa: 'Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet inntil endens tid.'
Og han sa, Gå din vei, Daniel; for ordene er lukket og forseglet inntil endetidens tid.
Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er hemmelige og forseglet inntil endetiden.
He answered: Go thy waye Daniel, for these wordes shal be closed vp & sealed, till the last tyme:
And he said, Go thy way, Daniel: for ye words are closed vp, and sealed, till the ende of the time.
And he saide, Go thy way Daniel, for the wordes are closed vp and sealed tyll the tyme of the ende.
And he said, Go thy way, Daniel: for the words [are] closed up and sealed till the time of the end.
He said, Go your way, Daniel; for the words are shut up and sealed until the time of the end.
And he saith, `Go, Daniel; for hidden and sealed `are' the things till the time of the end;
And he said, Go thy way, Daniel; for the words are shut up and sealed till the time of the end.
And he said, Go thy way, Daniel; for the words are shut up and sealed till the time of the end.
And he said, Go on your way, Daniel: for the words are secret and shut up till the time of the end;
He said, Go your way, Daniel; for the words are shut up and sealed until the time of the end.
He said,“Go, Daniel. For these matters are closed and sealed until the time of the end.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De kloke skal skinne som himmelhvelvets glans, og de som fører mange til rettferdighet skal skinne som stjernene, alltid og for evig.
4Men du, Daniel, skjul disse ordene og forsegl boken inntil endetiden. Mange vil søke etter kunnskap, og kunnskapen vil øke.
6En av dem sa til mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet: "Hvor lenge vil det ta før disse utrolige hendelsene skjer?"
7Jeg hørte mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever evig, at det vil være for en tid, tider og en halv tid. Når den hellige folkets makt er helt knust, skal alle disse ting fullendes.
8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
26Synet om kveldene og morgenene som ble sagt, er sant. Men forsegl synet, for det gjelder mange dager fremover.
27Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
10Mange skal bli renset, hvitnet og prøvet. De ugudelige skal fortsette å være ugudelige, og ingen av de ugudelige skal forstå. Men de kloke skal forstå.
11Fra den tiden det daglige offeret blir avskaffet og det avskyelige som bringer ødeleggelse blir satt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12Velsignet er den som venter og når frem til ett tusen tre hundre og trettifem dager.
13Men du, gå din vei inntil enden. Du skal hvile og oppstå til din arv ved dagers ende.
11Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som kommer.
15Mens han talte med meg slike ord, bøyde jeg ansiktet mot jorden og var stille.
19Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i endetiden, for synet gjelder endens tid.»
22Han lærte meg innsikt og talte med meg. Han sa: 'Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.'
23Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det, for du er høyt elsket. Gi akt på ordet og forstå synet.
24Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, for å gjøre ende på overtredelsen, for å fullføre synden, for å gjøre soning for misgjerninger, for å bringe evig rettferdighet, for å bekrefte synet og profetien og salve Den Aller Helligste.
28‘Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var meget urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt ble blekt, men jeg bevarte dette i mitt hjerte.’
16Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17Daniel dro deretter hjem og fortalte alt til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
18Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.
20Daniel svarte og sa: ‘Lovet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og makt tilhører Ham.’
11Og all visjonen skal være for dere som ordene i en bok som er lukket. Når den gis til en som kan lese, og han blir bedt: 'Les dette, vær så snill,' svarer han: 'Jeg kan ikke, for den er stengt.'
14Han sa til meg: «Det skal vare i to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»
15Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
16Jeg hørte en menneskestemme mellom elvene Ulaj som ropte og sa: «Gabriel, forklar synet til denne mannen.»
17Så kom han nær der jeg stod. Da han kom, ble jeg redd og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid.»
27Daniel svarte kongen: ‘Det finnes ingen vismenn, trollmenn eller magikere som kan gi deg svar på det kongen spør om.’
28‘Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene som kom til deg på din seng, er disse:’
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. Mennene som var med meg, så ikke synet, men stort terror falt over dem, og de løp bort og skjulte seg.
35Noen av de kloke skal falle for å bli renset, lutret og gjort hvite, inntil endetiden, for den fastsatte tiden nærmer seg.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant, og det omhandlet en stor strid. Han forstod ordet og fikk innsikt gjennom et syn.
27Menneskesønn, se! Israels hus sier: 'Visjonen han har vil ta mange dager, og han profeterer om tider langt borte.'
17Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.'
23Ved slutten av deres riker, når overtredelsene har nådd sitt mål, skal det komme frem en konge med hardt ansikt, som er dyktig i bedrag.
3Se, du er klokere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
15‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’
16‘Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så han fortalte meg og oppklarte betydningen av disse tingene.’
30Men for meg ble denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har mer visdom enn noen av de levende, men for at kongen skal forstå tolkningen og kjenne tankene i sitt hjerte.
17Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
24Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.
12‘Og når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt fratatt. Men deres liv ble forlenget en tid og en periode.’
2I det første året av hans regjeringstid la jeg, Daniel, merke til i skriftene antallet år som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia, angående fullførelsen av Jerusalems ødeleggelse – sytti år.
23‘Han sa: ‘Det fjerde dyret er et fjerde rike som skal være på jorden, forskjellig fra alle de andre rikene, og det skal oppsluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.’
24Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’