5 Mosebok 1:9
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kunne ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære dere.
Og jeg talte til dere på den tiden og sa: Jeg kan ikke bære dere alene.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære byrdene deres alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
At that time I said to you, 'I cannot carry you by myself alone.
Og jeg talte til dere den gangen og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
Den gangen talte jeg til dere og sa: Jeg er ikke i stand til å bære dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære hele byrden av dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Da talede jeg til eder paa den samme Tid og sagde: Jeg kan ikke alene bære eder.
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.
And I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.
Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg kan ikke bære ansvaret for dere alene.
Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke å bære omsorgen for dere alene.
På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære omsorgen for dere.
And I spake{H559} unto you at that time,{H6256} saying,{H559} I am not able{H3201} to bear{H5375} you myself alone:{H905}
And I spake{H559}{(H8799)} unto you at that time{H6256}, saying{H559}{(H8800)}, I am not able{H3201}{(H8799)} to bear{H5375}{(H8800)} you myself alone{H905}:
And I sayde vnto yov the same season: I am not able to bere you myselfe alone.
Then saide I vnto you at the same tyme: I am not able to beare you my self alone,
And I spake vnto you the same time, saying, I am not able to beare you my selfe alone:
And I spake vnto you in the same time, saying: I am not able to beare you my selfe alone.
¶ And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
I spoke to you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
`And I speak unto you at that time, saying, I am not able by myself to bear you;
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
And I spake unto you at that time, saying, I am not able to bear you myself alone:
At that time I said to you, I am not able to undertake the care of you by myself;
I spoke to you at that time, saying, "I am not able to bear you myself alone:
I also said to you at that time,“I am no longer able to sustain you by myself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
13 Velg vise, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
12 Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg.
10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er som himmelens stjerner i mengde.
18 På den tiden befalte jeg dere om alle de befalingene og lovene dere skal følge.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
20 Da sa jeg til dere: Dere har nådd amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
42 Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
43 Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og frykt ikke for dem.
18 Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
31 I ørkenen har dere sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en far bærer sin sønn, hele veien til dere kom til dette stedet.
32 Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
33 som gikk foran dere på veien for å utforske et sted å sette opp leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
34 Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
5 Jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å kunngjøre Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og kom ikke opp på fjellet. Han sa:
2 Da sa Herren til meg:
22 Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
23 Det virket som en god plan for meg, så jeg valgte tolv menn fra dere, en mann fra hver stamme.
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
24 Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
5 Ingen skal kunne stå opp mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal aldri svikte deg eller forlate deg.
6 Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket til å arve det landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.
23 Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:
21 Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
22 For jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal krysse over og ta i eie det gode landet.
19 Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
11 Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: 'Herren deres Gud har gitt dere dette landet som arv. Alle krigere skal gå bevæpnet foran deres brødre, Israels barn.'
8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå og innta det landet som Herren sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
17 talte Herren til meg:
9 Jeg reddet dere fra egypterne og fra alle de som undertrykte dere. Jeg drev dem bort fra dere og gav dere deres land.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren, deres Gud. Dere skal ikke frykte gudenes lover hos amorittene, i landet dere bor. Men dere har ikke adlydt meg.'
26 Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'
10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere førti år i ørkenen, for at dere skulle ta landet til amorittene som deres eget.
16 Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg skal ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem. De skal bære byrden av folket sammen med deg, slik at du ikke behøver å bære den alene.
1 Herren talte til Moses og sa:
3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
26 Herren talte til Moses og Aron og sa:
8 Mine brødre som var med meg, fikk folket til å miste motet, men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
9 For Herren har drevet ut store og mektige nasjoner for dere, og til denne dag har ingen kunnet stå imot dere.
15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
26 Men dere ville ikke dra opp. Dere var opprørske mot Herren, deres Guds, befaling.
27 Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13 Herren sa videre til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'