Forkynneren 9:11
Igjen så jeg under solen at løpet ikke er for de raske, og krigen ikke for de sterke. Det er heller ikke brødet for de vise, rikdommen for de kloke, eller nåden for de kyndige. Men tid og tilfelle rammer dem alle.
Igjen så jeg under solen at løpet ikke er for de raske, og krigen ikke for de sterke. Det er heller ikke brødet for de vise, rikdommen for de kloke, eller nåden for de kyndige. Men tid og tilfelle rammer dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
Igjen vendte jeg meg og så under solen: Løpet er ikke for de raske, og kampen ikke for de sterke, heller ikke brød for de vise, heller ikke rikdom for de forstandige, heller ikke velvilje for de kunnskapsrike; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til den raske, kampen ikke til de sterke, brødet ikke til de vise, rikdom heller ikke til menn med forståelse; men tid og sjanse skjer med dem alle.
Jeg så under solen at løpet ikke er for de raske, krigen ikke for de sterke, brød ikke for de vise, rikdom ikke for de kloke, og gunst ikke for de dyktige; men tid og hendelser møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og fant ut under solen at løpet ikke tilhører de raske, heller ikke slaget til de sterke, ikke brød for de vise, rikdom for de innsiktsfulle eller gunst for de dyktige; tid og tilfeldigheter rammer dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske eller krigen for de sterke, heller ikke er brød for de vise, eller rikdom for de kloke, eller gunst for de kunnige, for tid og tilfelle møter dem alle.
Again I saw under the sun that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor does bread come to the wise, nor riches to the discerning, nor favor to the knowledgeable; but time and chance happen to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte mig og saae under Solen, at Løbet er ikke i de Lettes (Magt), og Krigen ikke i de Vældiges (Magt), og ei heller Brød i de Vises (Magt), og ei heller Rigdom i de Forstandiges (Magt), og ei heller Gunst i de Vittiges (Magt); men ved Tid og Hændelse hændes det dem alle;
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er for de raske, ei heller kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, eller rikdom til de kloke, ei heller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldigheter skjer med dem alle.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor bread to the wise, nor riches to men of understanding, nor favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
Jeg vendte tilbake, og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til mennesker med forståelse, heller ikke gunst til mennesker med dyktighet; men tid og tilfelle skjer for dem alle.
Jeg har sett under solen: Ikke alltid får den raske seieren, eller den sterke seieren i kampen, ikke alltid får den vise brød eller den intelligente rikdom eller den dyktige gunst, for tid og anledning kommer for alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til de raske, heller ikke kampen til de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til de forståelsesfulle, heller ikke gunst til de dyktige; men tid og tilfelle kommer over dem alle.
Igjen så jeg under solen: Prisen er ikke alltid for den raske, og krigens frukter for den sterke; det er verken brød for de kloke, rikdom for de lærde, eller respekt for de som har kunnskap; men tid og tilfeldighet venter på alle.
So I turned me vnto other thinges vnder ye Sonne, and I sawe, that in runnynge, it helpeth not to be swift: in batayll, it helpeth not to be stronge: to fedynge, it helpeth not to be wyse: to riches, it helpeth not to be sutyll: to be had in fauoure, it helpeth not to be connynge: but that all lyeth in tyme & fortune.
I returned, and I sawe vnder the sunne that the race is not to the swift, nor the battell to the strong, nor yet bread to the wise, nor also riches to men of vnderstanding, neither yet fauour to men of knowledge: but time and chance commeth to them all.
So I turned me vnto other thinges vnder the sunne, & I sawe that in running it helpeth not to be swift, in battell it helpeth not to be strong, to feeding it helpeth not to be wyse, to riches it helpeth not to be a man of muche vnderstanding, to be had in fauour it helpeth not to be cunning: but that all lieth in tyme and fortune.
¶ I returned, and saw under the sun, that the race [is] not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
I have turned so as to see under the sun, that not to the swift `is' the race, nor to the mighty the battle, nor even to the wise bread, nor even to the intelligent wealth, nor even to the skilful grace, for time and chance happen with them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
And again I saw under the sun that the reward goes not to him who is quick, or the fruits of war to the strong; and there is no bread for the wise, or wealth for men of learning, or respect for those who have knowledge; but time and chance come to all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
Wisdom Cannot Protect against Seemingly Chance Events Again, I observed this on the earth: the race is not always won by the swiftest, the battle is not always won by the strongest; prosperity does not always belong to those who are the wisest, wealth does not always belong to those who are the most discerning, nor does success always come to those with the most knowledge– for time and chance may overcome them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For mennesket vet ikke sin tid. Som fiskene fanges i en ulykke, og som fuglene fanges i en snare, slik fanges menneskenes barn i en ond tid når den plutselig faller over dem.
13Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
10Alt din hånd får å gjøre, gjør det med din kraft! For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller plan, verken kunnskap eller visdom.
1Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
2Det er én og samme skjebne for alle: for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den onde, for den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode går samme vei som synderen, og den som sverger, som den som unngår ed.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
9Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og observere arbeidet som skjer på jorden - ingen finner hvile, verken dag eller natt.
17Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
11For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
19Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men han etterlater det til en annen som ikke har jobbet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22Hva får mennesket ut av sitt strev og hjerteangst som det arbeider så hardt med under solen?
14Det finnes en uvisshet i verden: de rettferdige møter meningsløse skjebner, og de onde får det som likner på de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er meningsløst.
9Hva er gevinsten av all menneskelig anstrengelse?
10Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
14Når dagen er god, nyt den, og når dagen er vond, se: dette har også Gud skapt, så mennesker ikke kan forstå hva som kommer etter dem.
15Jeg har sett alt i mine dager med tomhet: en rettferdig mann går til grunne i sin rettferdighet, mens en ond mann lever lenge i sin ondskap.
6Så ditt såkorn om morgenen, og vær ikke passiv om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det er dette eller hint, eller om begge vil bære god frukt.
11Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
19For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
20Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
22Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
7Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.
1For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.
6For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.
7For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?
1Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
2Det er en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe han ønsker. Likevel gir ikke Gud ham muligheten til å nyte det; en annen nyter hans rikdom. Dette er meningsløst og en tung byrde.
6Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
7Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
8Hva har den vise som er bedre enn dåren? Hva kan den fattige som forstår livets verdi få ut av å konfrontere livets realiteter?
16Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
24Det er ingenting bedre for mennesket enn å spise og drikke og få se det gode i sitt arbeid. Dette kommer også fra Guds hånd.
25For hvem kan spise og nyte uten meg?
26For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
9Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
6En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.
3Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
15Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
3Men bedre enn både de levende og de døde er den som aldri har vært til, han som aldri har sett de onde gjerningene som skjer under solen.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er et tungt yrke Gud har gitt mennesket.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
9Det er ikke nødvendigvis de gamle som er vise, eller de eldste som virkelig forstår hva som er rett.
1Send ditt brød ut over vannet, for etter mange dager vil du finne det igjen.
18Enhver person som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og har gitt ham mulighet til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt arbeid, dette er Guds gave.