Forkynneren 9:12
For mennesket vet ikke sin tid. Som fiskene fanges i en ulykke, og som fuglene fanges i en snare, slik fanges menneskenes barn i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid. Som fiskene fanges i en ulykke, og som fuglene fanges i en snare, slik fanges menneskenes barn i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.
For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsfullt nett, og som fuglene som blir fanget i en snare, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondt nett, og som fuglene som fanges i snaren; slik blir menneskenes sønner snared på en uventet tid, når det faller plutselig over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid, liksom fiskene fanges i et skadelig nett og fuglene fanges i en snare, slik blir også menneskene fanget i ond tid som plutselig faller over dem.
For mennesket kjenner ikke sin tid. Som fiskene blir fanget i et ondt nett, og fuglene fanget i snaren, så blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fisker blir fanget i et ondt nett, og som fugler fanget i en snare; slik blir også menneskenes sønner fanget i en ond tid, når den plutselig kommer over dem.
For mennesket kjenner heller ikke sitt tidspunkt, slik som fisken som fanges i et ondt nett og fuglene som trekkes inn i en snare – slik fanges også menneskene i de uventede øyeblikk når alt plutselig rammer dem.
For mennesket vet ikke sin tid: som fisker blir fanget i et ondt nett, og som fugler fanget i en snare; slik blir også menneskenes sønner fanget i en ond tid, når den plutselig kommer over dem.
For heller ikke mennesket vet sin tid som fiskene som blir fanget i det onde garnet, og som fuglene som blir fanget i snaren. Som dem blir menneskene fanget i onde tider når de plutselig faller over dem.
For no one knows their time. Like fish caught in a cruel net or birds trapped in a snare, so are people ensnared by an evil time when it suddenly falls upon them.
For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i en dårlig garnfelle, og som fugler som blir fanget i en snare, slik blir menneskebarna fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
at ogsaa Mennesket ikke veed sin Tid, som Fiskene, der fanges med et skadeligt Garn, og som Fuglene, der fanges med Snaren; som de, (saa) blive Menneskens Børn besnærede i en ond Tid, efter som den falder hasteligen over dem.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondskapsnett, og som fuglene som blir tatt i en snare; slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid, når den plutselig faller over dem.
For man also does not know his time: as the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in a snare, so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly upon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For mennesket vet heller ikke sin tid. Som fisken som blir fanget i et ondskapsfullt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes sønner fanget i en ond tid, når det plutselig faller over dem.
For mennesket vet ikke når tiden kommer; som fiskene som blir fanget i garnet og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskene fanget i onde tider når de plutselig faller over dem.
For mennesket vet heller ikke sin tid: som fiskene som fanges i det onde nettet, og som fuglene som fanges i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid, når det plutselig rammer dem.
Mennesket kjenner heller ikke sin tid; som fisker fanget i et ondt garn eller fugler tatt av bedrag, slik blir menneskene fanget i en ond tid når den plutselig kommer over dem.
For a man knoweth not his tyme, but like as the fyshe are take with the angle, and as the byrdes are catched wt the snare: Eue so are men taken in the perilous tyme, when it commeth sodenly vpon them.
For neither doth man knowe his time, but as the fishes which are taken in an euill net, and as the birdes that are caught in the snare: so are the children of men snared in the euill time when it falleth vpon them suddenly.
For a man knoweth not his tyme: but like as the fishes are taken with the angle, and as the byrdes are caught with the snare: euen so are men taken in the perillous time, when it commeth sodaynly vpon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare; so [are] the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For man also doesn't know his time. As the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly on them.
For even man knoweth not his time; as fish that are taken hold of by an evil net, and as birds that are taken hold of by a snare, like these `are' the sons of man snared at an evil time, when it falleth upon them suddenly.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
For man also knoweth not his time: as the fishes that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falleth suddenly upon them.
Even man has no knowledge of his time; like fishes taken in an evil net, or like birds taken by deceit, are the sons of men taken in an evil time when it comes suddenly on them.
For man also doesn't know his time. As the fish that are taken in an evil net, and as the birds that are caught in the snare, even so are the sons of men snared in an evil time, when it falls suddenly on them.
Surely, no one knows his appointed time! Like fish that are caught in a deadly net, and like birds that are caught in a snare– just like them, all people are ensnared at an unfortunate time that falls upon them suddenly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Igjen så jeg under solen at løpet ikke er for de raske, og krigen ikke for de sterke. Det er heller ikke brødet for de vise, rikdommen for de kloke, eller nåden for de kyndige. Men tid og tilfelle rammer dem alle.
6For det finnes en tid og en dom for alt, men mennesket har en tung byrde å bære.
7For ingen vet hva som kommer til å skje, og hvem kan forstå hva som vil skje?
8Ingen har myndighet over ånden til å holde den tilbake, og ingen kan stoppe døden. Ingen kan trekke seg fra krig, og ingen redder seg fra urettferdighet.
9Alt dette har jeg sett mens jeg observerte alle handlingene som skjer under solen, og det er tider når mennesker hersker over andre mennesker til ulempe.
13Også denne visdommen så jeg under solen, og den virket stor for meg:
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
23Inntil en pil stikker gjennom hans lever, som en fugl haster seg inn i snaren, uten å vite at hun leker med livet.
17For det er meningsløst å kaste nett foran fuglene.
8For de er fanget i et nett, og de snubler i en felle.
9En felle skal ta dem ved ankelen, en snare skal gripe dem.
10En usynlig felle ligger skjult i jorden for dem, og en felle er lagt langs stien de ferdes.
14Du gjør mennesker som havets fisker, som skapninger uten leder.
15Han drar dem alle opp med krok, fanger dem med garnene sine, og samler dem i nettet. Derfor jubler han og gleder seg.
1Alt dette la jeg på hjertet og vurderte nøye: De rettferdige, de kloke og deres handlinger er i Guds hånd. Menneskene kjenner verken kjærlighet eller hat som venter dem; alt ligger foran dem.
2Det er én og samme skjebne for alle: for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den onde, for den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode går samme vei som synderen, og den som sverger, som den som unngår ed.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
5Faller en fugl i en snare på marken uten at noen har satt ut en felle? Hopper en snare opp fra bakken uten å ha fanget noe?
18Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
19For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
17Så jeg så hele Guds gjerning, at mennesket kan ikke forstå det arbeidet som skjer under solen. For uansett hvor mye folk prøver å søke det, vil de ikke finne det. Selv om de vise ofte prøver å forstå, vil de ikke oppdage det.
6En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.
26For blant mitt folk finnes onde menn; de lurer som fuglefangernes nett; de setter feller og fanger mennesker.
15så jeg kan fortelle om all din lovprisning ved portene til Sions datter, glede meg over din frelse.
10Derfor er det nå feller rundt deg, og frykten griper deg plutselig.
11Fordi dommen over onde gjerninger ikke skjer raskt, fylles menneskenes hjerter med tanker om å handle ondt.
8La undergangen komme over dem brått, og la nettet de har lagt ut fange dem. De skal falle i sin egen ødeleggelse.
6Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
14Det finnes en uvisshet i verden: de rettferdige møter meningsløse skjebner, og de onde får det som likner på de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at dette også er meningsløst.
22For plutselig vil uhellet ramme dem, og ødeleggelsen vil komme fra begge; hvem kan vite det?
2En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
10Jeg har sett Guds gave til menneskene å oppleve.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han satt i deres hjerter. Likevel kan ikke menneskene fatte det verk Gud gjør fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt mens de lever.
8Fiskerne skal sørge, og alle som kaster en krok i Nilen skal klage; og de som setter garn i vannet skal være nedslåtte.
9For vi er som i går, og vi vet ingenting; våre dager på jorden er som en sky.
1Jeg har sett en umulig å forstå ondskap under solen som rammer mange mennesker.
20Skrik og redsel omfavner ham som flodbølger; om natten feier en storm ham bort.
9Han lurer i skjul som en løve; han venter på å fange den fattige, og han fanger den fattige når han trekker ham inn i sin felle.
1Er ikke et menneskes liv på jorden en kamp, og hans dager som en dagarbeiders tid?
26De farer forbi som siv, som en ørn som stuper mot sitt bytte.
9Det er ikke nødvendigvis de gamle som er vise, eller de eldste som virkelig forstår hva som er rett.
13Ingen kjenner dens verdi, og den finnes ikke blant de levende.
14Når dagen er god, nyt den, og når dagen er vond, se: dette har også Gud skapt, så mennesker ikke kan forstå hva som kommer etter dem.
8Som en fugl som flakser vekk fra sitt rede, slik er en mann som vandrer bort fra sitt hjem.
14Som han kom naken fra sin mor, skal han vende tilbake uten noe. Han kan ikke ta noe av sitt arbeid med seg.
16Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.