2 Mosebok 18:26
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, mens de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, mens de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene bringte de til Moses, men i alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til alle tider; de store sakene bragte de til Moses, men hvert lite spørsmål dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; enhver stor sak brakte de til Moses, men enhver liten sak dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De større sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
They judged the people at all times. They brought the difficult cases to Moses, but they decided the simple ones themselves.
De dømte folket i alle saker; de vanskelige sakene førte de til Moses, mens de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små sakene dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
De dømte folket i alle små saker. Alle de store sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte Folket i al (beleilig) Tid; (hver) svar Sag skulde de føre for Mose, og selv skulde de dømme hver liden Sag.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til enhver tid. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.
And they judged the people at all times; the hard cases they brought to Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
De dømte folket til alle tider. De vanskelige sakene brakte de til Moses, men alle små saker dømte de selv.
Og de dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men de små saker dømte de selv.
De dømte folket til enhver tid. Den vanskelige saken brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.
Og de dømte i folks saker til enhver tid: de vanskelige sakene brakte de til Moses; men alle små saker dømte de selv.
And they judged{H8199} the people{H5971} at all seasons:{H6256} the hard{H7186} causes{H1697} they brought{H935} unto Moses,{H4872} but every small{H6996} matter{H1697} they judged{H8199} themselves.
And they judged{H8199}{(H8804)} the people{H5971} at all seasons{H6256}: the hard{H7186} causes{H1697} they brought{H935}{(H8686)} unto Moses{H4872}, but every small{H6996} matter{H1697}{H1992} they judged{H8199}{(H8799)} themselves.
And they iudged the people at all seasons, ad broughte the harde causes vnto Moses: and iudged all small maters them selues.
that they might allwaye iudge the people. As for soch causes as were herde, they brought them vnto Moses, and iudged the small matters them selues.
And they iudged the people at all seasons, but they brought the hard causes vnto Moses: for they iudged all small matters themselues.
And they iudged the people at all seasons: but brought the harde causes vnto Moyses, and iudged all small matters them selues.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
and they have judged the people at all times; the hard matter they bring in unto Moses, and every small matter they judge themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they judged the people at all seasons: the hard causes they brought unto Moses, but every small matter they judged themselves.
And they were judges in the causes of the people at all times: the hard questions they put before Moses; but on every small point they gave decisions themselves.
They judged the people at all times. They brought the hard causes to Moses, but every small matter they judged themselves.
They judged the people under normal circumstances; the difficult cases they would bring to Moses, but every small case they would judge themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Neste dag satte Moses seg til å dømme folket, og de sto omkring ham fra morgen til kveld.
14 Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: 'Hva er det du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står rundt deg fra morgen til kveld?'
15 Moses svarte sin svigerfar: 'Fordi folket kommer til meg for å spørre Gud.'
16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste, og kunngjør Guds forskrifter og lover.
17 Moses' svigerfar sa til ham: 'Det er ikke bra det du gjør.
18 Du vil bli fullstendig utslitt, både du og dette folket som er med deg. For dette arbeidet er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
19 Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og må Gud støtte deg. Du skal trå fram for Gud på folkets vegne og legge sakene fram for Gud.
20 Du skal undervise dem i forskriftene og lovene, og vise dem den veien de skal gå og gjerningene de skal gjøre.
21 Se deg derfor ut blant hele folket dyktige menn som frykter Gud, er sanne og som hater urettferdig vinningsjag. Sett slike som ledere over dem: ledere for tusen, hundre, femti og ti.
22 De skal dømme folket til enhver tid. De vanskelige sakene skal de bringe til deg, men de enklere sakene skal de avgjøre selv. Slik vil byrden bli lettere for deg, og de vil bære den sammen med deg.
23 Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut, og hele dette folket vil gå hjem i fred.'
24 Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa.
25 Moses valgte ut dyktige menn fra hele Israel og satte dem til ledere for folket: ledere for tusen, hundre, femti og ti.
18 Du skal utpeke dommere og tjenestemenn i alle stammer og i alle byene som Herren din Gud gir dere, og de skal dømme folket med rettferdig dom.
13 Velg vise, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14 Dere svarte meg og sa: Det du foreslo er godt, la oss gjøre det.
15 Så tok jeg lederne av deres stammer, vise og erfarne menn, og satte dem til å lede dere som ansvarlige for tusen, hundre, femti og ti, og som embetsmenn i deres stammer.
16 På den tiden befalte jeg deres dommere og sa: Hør på tvistene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.
17 Vis ingen partiskhet i retten; lytt til både små og store. Vær ikke redd for noen, for dommen tilhører Gud. Hvis noe er for vanskelig for dere, skal dere bringe det til meg, så skal jeg høre på det.
18 På den tiden befalte jeg dere om alle de befalingene og lovene dere skal følge.
6 Han sa til dommerne: "Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommen."
8 Hvis det oppstår en sak som er for vanskelig for deg å dømme, mellom blod og blod, mellom en dom og en annen dom, mellom en skade og annen skade - saker om strid i dine porter - da skal du stå opp og gå til det stedet som Herren din Gud utpeker.
9 Og du skal komme til levittprestene og til dommeren som er til stede på den tiden, og spørre, og de skal kunngjøre for deg dommen.
10 Du skal handle etter ordet de kunngjør for deg fra det stedet som Herren velger ut. Du skal nøye følge alt de lærer deg.
27 Så lot Moses sin svigerfar dra, og han reiste hjem til sitt eget land.
5 Så la Moses saken deres fram for Herren.
1 De skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.
1 Disse er de lovene og dommene du skal legge frem for dem:
18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender, så lenge dommeren levde. For Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager under de som undertrykte og plaget dem.
19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene og tilbe dem. De gav ikke opp sine dårlige gjerninger eller sin onde vei.
8 Jehosjafat satte også levitter, prester og ledere for Israels familier i Jerusalem for Herrens dom og rettssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.
3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og lover. Hele folket svarte med én stemme: 'Vi vil gjøre alt det Herren har sagt.'
8 Moses fortalte sin svigerfar om alt som Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om alle utfordringene de hadde møtt underveis, og hvordan Herren hadde reddet dem.
16 Da reiste Herren dommere som frelste dem fra hendene til de som plyndret dem.
5 Moses sa til dommerne i Israel: 'Drep mennene av dere som har blitt med på Ba'al-Peor.'
7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
1 Moses talte til hele Israels folk og formidlet alt Herren hadde befalt ham.
17 skal begge mennene i striden stå fram for Herrens ansikt, foran prestene og dommerne som er til stede den dagen.
14 Han sa til de eldste: 'Vent her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, kan gå til dem.'
1 Jetro, presten av Midjan, Moses' svigerfar, hørte om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, og hvordan Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
28 Moses ga befaling til dem, til presten Eleasar, Josva, sønn av Nun, og lederne av Israels stammer.
48 Da kom offiserene over tusen og hundre, som hadde vært i krig, frem til Moses.
46 Dette er lovene, forskriftene og lærene som Herren satte mellom seg og Israels barn ved Sinai-fjellet ved Moses.
16 Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og dømte Israel på disse stedene.
16 Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti av Israels eldste, dem som du vet er folkets eldste og ledere. Ta dem med til møteteltet, så de kan stå der sammen med deg.
24 I rettssaker skal de stå og dømme i tråd med mine lover. De skal følge mine lover og forskrifter i alle mine høytider, og de skal holde mine sabbater hellige.