1 Mosebok 1:6
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en himmel midt i vannene, og la den skille vannene under himmelen fra vannene over himmelen.
Gud sa: La det bli en hvelving mellom vannene, så den skiller vann fra vann.
Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»
And said God, Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it be dividing between waters and waters.
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
Then God said, 'Let there be a vault between the waters to separate water from water.'
Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Og Gud sagde: Der vorde en udstrakt Befæstning midt i Vandene, og den skal skille imellem Vand og Vand.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God said, Let there be a sky in the midst of the waters, and let it separate the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."
Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God{H430} said,{H559} Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters,{H4325} and let it divide{H914} the waters{H4325} from the waters.{H4325}
And God{H430} said{H559}{(H8799)}, Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters{H4325}, and let it divide{H914}{(H8688)} the waters{H4325} from the waters{H4325}.
And God sayd: let there be a fyrmament betwene the waters ad let it devyde the waters a sonder.
And God sayde: let there be a firmament betwene the waters, and let it deuyde ye waters a sunder.
Againe God saide, Let there be a firmament in the middes of the waters: and let it separate the waters from the waters.
And God said: let there be a firmament betwene the waters, and let it make a diuision betwene waters and waters.
¶ And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters."
And God saith, `Let an expanse be in the midst of the waters, and let it be separating between waters and waters.'
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a solid arch stretching over the waters, parting the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the middle of the waters, and let it divide the waters from the waters."
God said,“Let there be an expanse in the midst of the waters and let it separate water from water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Gud gjorde utstrekningen og skilte vannet som var under den fra vannet som var over. Og det var slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre landet kommer til syne!» Og det var slik.
10 Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «La jorden bringe fram grønn vegetasjon: urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg!» Og det var slik.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn for å bestemme tidene, dagene og årene.
15 De skal være lys på himmelen for å lyse over jorden.» Og det var slik.
16 Gud laget de to store lysene: det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, samt stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og natten, og til å skille mellom lyset og mørket. Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «La vannet myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden på himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyr og alle levende skapninger som vannet myldrer av, etter deres slag, og alle flygende fugler etter deres slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «La jorden bringe fram levende vesener etter deres slag: husdyr, krypdyr og ville dyr etter deres slag.» Og det var slik.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var tom og uten liv, og mørket lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse, og la dem herske over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene, over hele jorden og over alle skapninger som rører seg på jorden.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og ta vare på den, og hersk over havets fisker, himmelens fugler og alle levende skapninger som rører seg på jorden.»
4 Dette er generasjonene av himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud formet jorden og himmelen.
6 Ved Herrens ord ble himmelene skapt, og hans ånd skapte all himmels hær.
7 Han samler vannene i havet; han oppbevarer de dype vannene i sine lagere.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
1 En salme av David til sangeren.
28 Da han festet skyene der oppe, og ga dypets kilder sin styrke.
2 Kildene i dypet og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen opphørte.
10 Han setter grenser for vannene, så de ikke velter inn over lyset.
4 Lov ham, himmelenes høyder, og dere vann som er over himmelen.
16 Når han lar sin røst høres, bruser vannene i himmelen, og han lar damp stige fra jordens ender. Han lager lyden av lyn for regnet og lar vinden slippe ut fra sine forråd.
10 Og etter sju dager kom vannflommen over jorden.
1 Så ble himmelen og jorden med alt sitt mangfold fullført.
25 Og det kom en stemme fra hvelvet som var over hodene deres; når de stanset, senket de vingene.
21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
6 Du omfavner dypet som et slør; vannene stod over fjellene.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
22 Over hodene på de levende skapningene var det noe som lignet et hvelv, som et gnistrende islag, båret oppe over hodene deres.
18 Vannet økte og preget over jorden, og arken fløt på vannets overflate.
6 Han bygger sine rom i himmelen og plasserer sin makt over jorden. Han roper på vannene i havet og sprer dem ut over jordens ansikt. Herren er hans navn.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt. Det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.