1 Mosebok 18:32
Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld.
Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.
Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.
Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Så sa Abraham: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale én gang til: Hva om det finnes ti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tioms skyld.»
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Da sa han: "Herre, bli ikke vred, men la meg tale bare denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld."
Finally, he said, 'May the Lord not be angry, but let me speak just once more. What if ten are found there?' He answered, 'For the sake of ten, I will not destroy it.'
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sagde: Kjære, Herren blive ikke vred, saa vil jeg tale aleneste denne Gang: Der maatte maaskee findes ti; og han sagde: Jeg vil ikke fordærve den for de Ti's Skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak but this once; suppose ten should be found there. And he said, I will not destroy it for the sake of ten.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Han sa: "Men, la ikke Herren bli vred, og jeg vil tale enda denne ene gang. Om det finnes ti der?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld."
Og han sa: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler bare denne gangen: Kanskje finnes det ti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Må Herren ikke bli sint, og jeg spør denne ene gang til: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
And he said,{H559} Oh let not the Lord{H136} be angry,{H2734} and I will speak{H1696} yet{H389} but this once:{H6471} peradventure ten{H6235} shall be found{H4672} there. And he said,{H559} I will not destroy{H7843} it for the ten's{H6235} sake.
And he said{H559}{(H8799)}, Oh let not the Lord{H136} be angry{H2734}{(H8799)}, and I will speak{H1696}{(H8762)} yet{H389} but this once{H6471}: Peradventure ten{H6235} shall be found{H4672}{(H8735)} there. And he said{H559}{(H8799)}, I will not destroy{H7843}{(H8686)} it for ten's{H6235} sake.
And he sayde: O let not my LORde be angrye that I speake yet but eue once more only. What yf ten be founde there?. And he sayde: I will not destroy the for.x. sake.
And sayde: O let not my LORDE be angrie, that I speake yet once more. Peraduenture there might be ten founde therin. He saide: I wil not destroye them for those ten sake.
Then he saide, Let not my Lord be nowe angrie, and I will speake but this once, What if tenne be found there? And he answered, I will not destroy it for tennes sake.
And he sayde: O let not my Lorde be angry, and I wyll speake yet but this once: What if ten shalbe found there? He aunswered, I wil not destroy them for tennes sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy [it] for ten's sake.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak yet but this once. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
And he saith, `Let it not be, I pray Thee, displeasing to the Lord, and I speak only this time: peradventure there are found there ten?' and He saith, `I do not destroy `it', because of the ten.'
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, O let not the Lord be angry and I will say only one word more: by chance there may be ten there. And he said, I will have mercy because of the ten.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak just once more. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
Finally Abraham said,“May the Lord not be angry so that I may speak just once more. What if ten are found there?” He replied,“I will not destroy it for the sake of the ten.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Sara benektet dette og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo virkelig.'
16 Mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17 Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?'
18 For Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes gjennom ham.
19 Jeg har valgt ham, for han skal befale sine barn og sitt hus etter seg til å følge Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gjøre med Abraham det han har lovet ham.'
20 Herren sa: 'Sodomas og Gomorras rop er så stort, og deres synd er så svært alvorlig.'
21 'Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt dette som ropet som har kommet opp til meg forteller. Hvis ikke, vil jeg vite det.'
22 Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
23 Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den onde?'
24 Hva om det finnes femti rettferdige i byen? Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25 Det ville være totalt uakseptabelt for deg å gjøre slik, å drepe rettferdige sammen med de onde, så den rettferdige blir lik den onde. Skal ikke hele jordens dommer handle rettferdig?
26 Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27 Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
28 Hva om de femti rettferdige mangler fem? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av fem?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge hvis jeg finner førtifem rettferdige der.'
29 Han fortsatte å tale til ham og sa: 'Hva om det finnes førti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
30 Abraham sa: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
31 Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
17 Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'
18 Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
19 'Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg stor barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for ondskapen der kan innhente meg, og jeg kan dø.'
20 Lot sa: 'Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – den er liten, og mitt liv skal bli spart der.'
21 Engelen svarte: 'Jeg gir deg dette også for din skyld – jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.'
22 'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
33 Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk han, og Abraham vendte tilbake til sin plass med ettertanke.
3 Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
7 Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
8 'Se, jeg har to døtre som ikke har hatt noen mann. La meg sende dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere ønsker. Bare skad ikke disse mennene, for de har kommet under mitt tak.'
9 Det skal skje at hvis det er ti menn igjen i ett hus, så vil de alle dø.
9 Hvem vet? Kanskje Gud vil la være å sende sin vrede over oss, så vi ikke går til grunne.
10 Og da Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret Gud på den ulykken han hadde truet med å sende over dem, og han gjorde det ikke.
10 La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'
28 Han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet og så røyk stige opp fra landet som røyken fra en ovn.
29 Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
11 Abraham svarte: 'Jeg tenkte: ‘Det finnes ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg på grunn av min kone.’
12 Og han ba: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes i dag og vis godhet mot min herre Abraham.»
14 Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
13 'For vi skal ødelegge dette stedet, for det har nådd Herrens ører om deres ondskap, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
10 og hvis den gjør det onde i mine øyne ved ikke å lytte til min stemme, da vil jeg angre de gode tingene jeg har sagt jeg ville gjøre for dem.
8 og hvis den nasjonen jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da vil jeg ombestemme meg for det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
17 Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
18 Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!'
2 Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
3 Herren angret på dette. 'Dette vil ikke skje,' sa Herren.
17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd denne gangen, og be til Herren deres Gud, så han kan fjerne denne dødsstraffen fra meg.»
3 Da sa Herren: "Min Ånd skal ikke for alltid streve med mennesket, for de er også kjøtt. Dets dager skal være hundre og tjue år."
3 Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa: