1 Mosebok 29:26
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Leas øyne var milde, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
18Jakob elsket Rakel, og han sa: Jeg skal tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.
19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
27Fullfør bryllupsuken med denne, så skal vi gi deg den andre også, for den tjeneste du skal gjøre hos meg i syv nye år.
28Jakob gjorde slik. Han fullførte bryllupsuken med Lea, og deretter ga Laban ham sin datter Rakel som kone.
29Laban ga sin tjenerinne Bilha til sin datter Rakel som tjenerinne.
24Laban ga sin tjenerinne Zilpa til sin datter Lea som tjenerinne.
25Om morgenen, se, da var det Lea! Jakob sa til Laban: Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg jobbet hos deg? Hvorfor har du lurt meg?
34Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
27Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'
21Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gifte meg med henne.
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt en fest for dem.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
2Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, deretter Leas telt, og teltet til de to tjenestekvinnene, men fant ingenting. Etter å ha kommet ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt, uten å finne noe.
26Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
42Men når det gjaldt de svake dyrene, satte han ikke kvistene frem. Slik ble de svake dyrene Labans, og de sterke Jakobs.
16da skal han, når han gir sine sønner sin arv, ikke gi førstefødt rett til dobbelt del fra den elskede hustruen i stedet for sønnen til den ikke elskede, som er den førstefødte.
1Og Isak kalte på Jakob, velsignet ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.
31Men de svarte: «Skulle han behandle vår søster som en prostituert?»
35Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.